2#2010OSLO BYARKIV • ØSTFOLD IKAS • FYLKESARKIVET I OPPLAND • IKA KONGSBERG • AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER • IKA VEST-AGDER • IKA ROGALAND • IKA HORDALAND • BERGEN BYARKIV • BYARKIVET I DRAMMEN • FYLKESARKIVET I SOGN OG FJORDANE • IKA MØRE OG ROMSDAL • IKA TRØNDELAG • TR.HEIM BYARKIV • ARKIV I NORDLAND • IKA TROMS • IKA FINNMARK ArkheionSosiale medier og arkiveneRIKSREVISJONENSRAPPORTHØYEREARKIVUTDANNINGBESØKISTASI-ARKIVETINNHOLDSOSIALE MEDIER . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3STASI-ARKIVET I BERLIN . . . . . . . . . . . . . .8RIKSREVISJONENS RAPPORT . . . . . . . .10UTDANNING FOR ARKIVYRKET . . . . . . .14IT-LØSNING I NITTEDAL KOMMUNE . . .16FORMIDLINGSPROSJEKT: VENDEPUNKT18PRIVATARKIV ETTER REMSETH . . . . . . . .21BYARKIVET I DRAMMEN: NY LESESAL .24BOKOMTALE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .25LITT AV HVERT/SMÅSTOFF . . . . . . . . . . .26QUIZ/ARKIVMORO . . . . . . . . . . . . . . . .31INTERNSIDER:ALLE ARKIVINSTITUSJONENE . . .28 - 30LEDERDeltakere:Oslo byarkivØstfold Interkommunale Arkivselskap IKS (ØIKAS)Fylkesarkivet i Oppland (FiO)IKA Kongsberg (IKAK)Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arkivet (AAks)Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA)Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (IKAR)Bergen Byarkiv (BBA)Byarkivet i Drammen (BiD)Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane (FS&F)Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS (IKAH)Interkommunalt arkiv Møre og Romdal IKS (IKAM&R)Interkommunalt arkiv i Trøndelag Iks (IKATrø)Trondheim Byarkiv (TBA)Arkivet i Nordland (AiN)Interkommunalt arkiv i Troms (IKAT)Interkommunalt arkiv i Finnmark (IKAF)ISSN 0809 -1145Opplag ca. 5000Redaksjonen avsluttet 22. oktober 2010Arkheion er medlemsblad for de kommunalearkivinstitusjonene i Norge. Vi er 17 medeieresom representerer 18 av landets fylker. Bladet tar sikte på å være fagtidsskrift for denkommunale arkivsektor i landet. Redaktører: Bård RaustølInterkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA)Märthas vei 14633 KristiansandTlf: 38 14 55 91e-post: raustol@ikava.va.noInge Manfred BjørlinAust-Agder kulturhistoriske senter (AAks)Parkveien 164838 ArendalTlf: 37 07 35 16e-post: inge-manfred.bjorlin@aaks.noFoto forside: iStockphotoTrykk: Zoom GrafiskGrafisk design: Karin WiweRiksrevisjonens rapport om sikring og tilgjengeliggjøring av arkiver i kommunalsektor ble offentliggjort 8. september. Rapporten avdekker store svakheter ibehandlingen av både papirbaserte og elektroniske arkiver. Blant annet ermange kommunale arkiver dårlig sikret og mye informasjon er utilgjengelig forinnbyggerne. Riksrevisjonen påpeker også styrende myndigheters mangelfulleoppfølging av arkivarbeidet kommunal sektor. Rapporten er grundig oginteressant og bør være en vekker også for kommuner og fylkeskommuner. I dette nummeret av Arkheion gir lederen av Oslo byarkiv oss en interessantredegjørelse av rapporten og hvilke følger den kan få for arkivene ogarkivarbeidet.De siste årene har det vært økt bruk og fokus på sosiale medier, både i denprivate og offentlige sfære. Facebook, Twitter og Nettby er bare noen av de nyearenaer der innbyggere og offentlighet møtes. Det er ikke så veldig mange årsiden vi ble introdusert for nye medier som e-post og SMS, og fortsatt slitermange kommuner med hvordan korrespondanse gjennom disse mediene skalhåndteres. Utviklingen innen sosiale medier går med andre ord svært fort, så hergjelder det å henge med i svingene. En stipendiat ved Universitetet i Agder giross i dette nummeret av Arkheion en innføring i hva sosiale medier egentlig er,hvordan de kan brukes og ikke minst hvilke utfordringer de gir med hensyn tillangtidslagring og innsyn. Dette er viktige momenter å ta med seg i ly avRiksrevisjonens rapport. Hvordan skal vi sikre at verdifull dokumentasjon blirbevart og tilgjengelig for framtidens generasjoner?Revisjonsrapporter og sosiale medier er viktige temaer, men dette nummeretav Arkheion inneholder også mye annet spennende. Det er liten tvil om atarkivfaget er noe annet i dag enn det var for få år siden, ikke minst på grunn avalle de muligheter og utfordringer som ligger i de nye elektroniske verktøy somer tatt i bruk. En arkivansatt er avhengig av god og variert kompetanse og idette nummeret presenterer vi ulike typer høyere arkivutdanning i Norge. I tillegg inneholder bladet blant annet artikler om anskaffelse av sak- ogarkivsystemer, om privatarkiv og om arkivformidling.God lesing!Red.Redaksjonsmedlemmer: Vibeke Solbakken Lunheim , IKA Møre og Romsdal og Tom Oddby, Byarkivet i DrammenArkheion 2/2010>>>Sosiale medier brukes i økende grad av forvaltningen, og mye av innholdet bør tas vare på forettertiden. Hvordan takler man utfordringene dette innebærer?UNIVERSITETET I AGDER,INSTITUTT FOR INFORMASJONSSYSTEMERTEKST: MARIUSROHDEJOHANNESSEN, STIPENDIATHVA ER SOSIALE MEDIER?Sosiale medier er en samlebetegnelse for nye, nett -baserte medier som lar brukerne opprette personligeprofiler, kommunisere med hverandre, produsere ogdele innhold og samhandle uavhengig av tid og sted. I motsetning til ”gammeldagse” nettsteder og e-posthvor man har en tydelig avsender og mottaker, og én-til-mange kommunikasjon, er det i sosiale medier ofteuklare linjer mellom avsender og mottaker, og kom -munikasjonsformen er ofte mange-til-mange. Sosiale medier kan deles inn i ulike kategorier. Sosialenettverkstjenester er tjenester som Facebook, Twitter ogNettby. Fokus her er på å skape og vedlikeholde enpersonlig profil, og å knytte til seg venner og kontak ter.Samhandlingstjenester er en sekkebetegnelse påtjenester som lar en samarbeide om åskape dokumen ter (Wikipedia), ellerrene kommunikasjonsverktøy som foreksempel prateklienten MSNMessenger. Aggrege rings tjenesterbaserer seg på RSS, og er tjenester ellerprogramvare som lar deg abonnere pånyheter basert på ulike kategorier ellernøkkelord. iGoogle er et eksempel påen slik tjeneste, hvor man kan setteopp sin personlige startside med denyhetene man ønsker, værmelding forhjemstedet og sin egen liste overTwitter kontakter. Mashups er små -programmer eller tjenester hvorskaperen henter rådata fra ett ellerflere steder, og bruker disse dataenefor å skape en ny tjeneste. Den britisketjenesten ”they work for you” er etgodt eksempel. Her har en frivillig organisasjon sam leten oversikt over samtlige parlamentsmedlemmer, oglagt til data om hvordan den enkelte stemmer i ulikesaker. Dataene er fritt tilgjengelige gjennom parla -mentets egen statistikkbase. Crowdsourcing handlerom å invitere nettbefolkningen med på å løse et kon -kret problem. Man benytter seg av de kanalene man hartilgjengelig, informerer om problemet og inviterer folktil å bidra. Crowdsourcing har blant annet bidratt til aten nedlagt gullgruve fikk nytt liv, etter at eieren la utalle sine geologiske data og inviterte folk til å tolkedataene for å finne nye gullårer i gruven. Bloggen erbåde en kategori i seg selv, og en del av flere av deovenstående kategoriene. Avhengig av formålet medbloggen kan man så opprette en blogg som del av sittsosiale nettverk, som et samhandlingsverktøyeller for å informere om et crowdsourcing -prosjekt. Blogger kan også være nyhets -medium, personlig dagbok, eller et forum for å lufte idéer for andre.Sosiale medier bidrar til å bryte ned medie -rommet. Der vi før hadde en stor leilighetmed åpen løsning, ser vi nå i stadig økendegrad at vegger settes opp mellom rommene.Vi får en fragmentert mediehverdag, hvor desmale interessenehersker. Gjennomnettleseren, ellertjenester som”iGoogle”, har manmulighet til åskreddersy sin egeninformasjonsstrøm.Arkheion - 2#20103Sosiale medier – en ny utfordring for arkivarer?4Arkheion - 2#2010 >>>Nylig ble det lansert en tjeneste som henter ut lenkenesom publiseres av dem du følger på Twitter, og lager enslags avis av dem. Denne tendensen innebærer at folk ikkelenger får med seg det store bildet, slik tilfellet er med detradisjonelle mediene. Dersom trenden fortsetter, vil vi omfå år se at det ikke lenger er nok å gå til de tradisjonellemediene for å nå ut. Utfordringen for offentlig sektor ogandre som ønsker å nå ut til flest mulig, er å utnytte detsom Tim O’Reilly kaller ”den lange halen”. Dette inne -bærer at man har en flerkanalstrategi, hvor man tilpasserbudskapet og skyver det ut i så mange fora som mulig. HVORDAN BRUKES DE I OFFENTLIG SEKTOR? Sosiale medier tas i økende grad i bruk av offentlig sektor,og det er en uttalt målsetning at denne trenden skal fort -sette. Rapporten ”eBorger 2.0” påpeker blant annet atsosiale medier kan brukes for å involvere innbyggere iproduksjonen av offentlige tjenester, og Fornyings- ogadministrasjonsdepartementets prosjekt ”nettskap 2.0” hartatt denne oppfordringen til etterretning og utlyst enkonkurranse hvor de ber innbyggerne lage egne offentligetjenester. De politiske partiene har vært opptatt av sosiale mediersiden lokalvalgene i 2007, og ved stortingsvalget 2009brukte samtlige av partiene som var representert påStortinget flere sosiale medier, blant annet Facebook,Twitter, blogger, Origo, Youtube og Flickr. I tillegg haddede fleste partiene lagt inn lenker til sosiale medier fra sineegne hjemmesider. Da valgresultatet var klart, benyttetstatsministeren sin seierstale til å takke bidragsyterne isosiale medier for en viktig innsats under valgkampen, noe som understreker at de politiske partiene tar sosialemedier seriøst. I tillegg til partiene sentralt, benyttessosiale medier også av lokalpolitikere og lokale partier, noe som er med på å gjørebildet enda mer komplisert. Det hjelper heller ikke at for -skjellene mellom ulike kom -muner, og mellom partier innadi en kommune, til dels er sværtstore. Kommunene er på sin side igang med flere forsøks -prosjekter i sosiale medier. Per i dag er 70 norske kommunerpå Twitter, hvor de informerersine innbyggere om ulikehendelser. Under fjoråretssvineinfluensaepidemi ble foreksempel Twitter brukt til åinformere om vaksinerings -lokasjoner, og – tider. I enkeltetilfeller ser vi også at Twittererstatter kommunens service -torg. Innbyggere henvender seg til Twitter i stedet forkom munens servic etorg eller e-post når de har enklespørsmål. Siden alle kan lese hva som skrives kan en tenkeseg at slike henvendelser i noen tilfeller har enoppdragende effekt på kommuner med slett service. Det erogså mange kommuner som har egne sider på Facebook.Foreløpig er det lite dialog og innspill på Facebook, defleste av disse sidene fungerer som en oppslagstavle, hvorbåde kom munen selv og innbyg gerne i kommunen leggerut informasjon om hva som skjer og hva man kan gjøre ikommunen. Mange kommuner har blitt gode på å utnytte”den lange halen” og benytter seg av ulike sosiale medierfor å nå ut til flere, og enkelte har opprettet egne ”beta -blogger”, etter modell av nrkbeta.no, for å prøve ut nyteknologi på nye måter. I tillegg til at den enkelte kommune og det enkeltedepartement benytter seg av sosiale medier ser vi ogsåstadig flere enkeltprosjekt i regi av ulike forvaltningsnivå. I Nord-Trøndelag fylkeskommune drives et prosjekt for åmotivere ungdom til å delta i politikk og samfunnsdebatt.Mye av dialogen og informasjonsspredningen i detteprosjektet foregår gjennom sosiale medier som Facebook,nettopp for å nå ut til ungdommen i de kanalene ungdomer vant til å bruke. Norske bibliotek har for eksempelstartet Facebooksiden ”gjenoppdag biblioteket” hvor de informerer om hva som skjer ved, og hva man kan gjørei norske bibliotek. Lom kommune bruker sin Facebooksideog Twitterkonto for å stimulere til å ”mobilisere næringsliv,organisasjonsliv og innbyggjarar til felles innsats for å gjereLom til ein enda meir attraktiv stad å leve”. Slike prosjekterer spennende, og flere av dem når ut til en forholdsvis stordel av innbyggerne. Samtidig byr dette på utfordringer iforhold til å klare å holde oversikt over alt som foregår isosiale medier. Det er tilnærmet umulig å fange opp alt,Arkheion - 2#20105med mindre det opprettes et sentralt register hvor initiativ -tagerne rapporterer inn prosjektene sine.UTFORDRINGER VED LAGRING AV INNHOLD FRA SOSIALEMEDIERVed lagring av innhold fra sosiale medier møter en bådejuridiske, tekniske og sosiale utfordringer. Riksarkivet harutredet det juridiske aspektet, og kommer til følgendekonklusjon:”Hvis kommunikasjonen må anses å falle inn under offent -lighetslovens begrep saksdokument for organet, skal denarkiveres under forutsetning av at den er gjenstand forsaksbehandling og/eller har verdi som dokumentasjon. Det er altså tilstrekkelig at det ene av de to kriteriene anses oppfylt. Dersom begge kriteriene må anses oppfylt,skal kommunikasjonen også journalføres.”Problemet er at i sosiale medier er det ikke alltid klart hvasom kan sies å være ”gjenstand for saksbehandling” ellerhva som har ”verdi som dokumentasjon”. Er et kritiskinnlegg om byggesakspolitikk på kommunens Facebook -vegg relevant når forfatteren samtidig har en byggesak isystemet? Hva med en Twittermelding til UDI skrevet av enasylsøker som sliter med å få oppholdstillatelse? Og hvamed alle de mange foraene som er halvoffisielle? Slike tingkan få betydning for den videre saksgangen, dersom detarkiveres og journalføres, noe som reiser et nytt spørsmål:Ville forfatteren av innlegget skrevet det dersom han varklar over at det ville få konsekvenser for saksbehand lingen?På internett har det lenge vært stilltiende aksept for kom -munikasjonsformer som man aldri ville vurdert å benytteseg av i mer offisielle fora. Det kreves derfor at man tarhøyde for også denne typen problemstillinger når manutreder hva som skal arkiveres.De teknologiske utfordringene er heller ikke ubetyde lige. Mengden av data i sosiale medier erenormt stor, flyktig og ofte vanskelig både åfinne og å sortere. Det er svært tidkrevende ågå gjennom flere kontoer på ulike sosialemedier for å avgjøre hva som skal arkiveres.Data i sosiale medier er heller ikke konstante.Innlegg dukker opp, redigeres, brukes avandre i nye former og så videre. Hvilken ver -sjon er ”den rette” i en slik sammenheng? Enannen utfordring er de ulike sosiale medienesavtale tekster. Facebook forbeholder seg retten tilå benytte seg av alle data som legges inn, både tekstog bilder. Hvordan skal man håndtere dette i tilfellerder det er snakk om sensitiv informasjon? Enn så lenge ermange av disse spørs målene mest av teoretisk interesse.Det er svært få innlegg av typene som nevnes over. Det erlikevel problem stillinger som det er viktig å tenke over,dersom veksten i sosiale medier fortsetter.De sosiale og samfunnsmessige utfordringene kan deles ito. Enkelte aktører velger å ikke svare på henvendelser viasosiale medier, eller de henviser til offisielle kanaler. For detenkelte politiske parti eller kommune kan dette synes åvære en fin måte å unngå arkiv- og journalpro blema tikken,men ved å gjøre dette går man på tvers av normene imediet man benytter seg av. Sosiale mediers logikk erbygget på prinsippet om deling og kommu nikasjon. De som lykkes med sosiale medier er de som tar aktivt del idialogen som foregår, og som ser seg selv som deltaker i et hierarkiløst nettverk av meninger. Den andre samfunnsmessige utfor dringen gjelder be -varing av data for ettertiden. Det foregår svært mye isosiale medier, og en god del av dette vil være viktige kildernår man i fremtiden skal beskrive Norge i 2010. De mangerosabloggene, skrevet av unge jenter, med tema ungejenter er opptatt av, er ett eksempel. Når den 14 år gamlebloggeren ”Voe” blir invitert til å forelese om nett ->>>iStockphoto6Arkheion - 2#2010 journalistikk for studentene på journalist -utdanningen ser man at dette er etfenomen som har blitt så omfat tende atdet er en viktig del av vår samtid, i alle fallfor de mange unge jentene som leser slikeblogger. Men hvordan skal man klare åvelge ut hva som skal tas vare på, nårdatamengden øker for hver eneste dag, og mye av det som er tilgjengelig i dagkanskje er borte i morgen? Det er hellerikke alle slike fenomener som fanges opp ide tradisjonelle mediene, så dersom manikke utvikler strategier for å følge med påhva som rører seg i ”den lange halen”risikerer man å etterlate seg et uriktigbilde av samfunnet til morgendagenshistorikere.KONKLUSJONSosiale medier er en utfordring forarkivene, både i forhold til å finne ut hvasom er arkiv verdig etter loven, og i forholdtil arkivering av vår felles kulturarv. Dersomman lar den litt perifere aktiviteten ligge,risikerer man å gå glipp av verdifullebidrag som ettertiden kan bruke for åforstå tiden vi lever i. Bloggsfæren er foreksempel viktig for svært mange i dag, ogenkelte populære blogger kan ha lesertallpå høyde med de menings bærendeavisene. Å ikke fange opp deler av dettefor ettertiden vil bety at vi mister viktigekilder til å forstå vår samtid. På den annenside, om man går for bredt ut får man enuoverkommelig data mengde, hvor mye erav begrenset interesse for både samtid ogettertid. Det eneste som er sikkert er at deter behov for en utredning rundt dissespørs målene, slik at man kan oppretterutiner og retningslinjer for hva som erarkivverdig, og for hvordan man kan samleinn og arkivere dette på en måte som eroverkommelig for både menneske ogmaskin. •FAKTADe mest brukte sosialemediene i Norge er Facebook(2,3 millioner brukere),Nettby (750.000), Biip.no(437.000), Origo (167.000) og Twitter (136.000).Facebook: Sosialt nettverk, hvor manopp retter en profil og knyt -ter til seg venner. Viktigefunksjoner: Statusopp -datering, sider, grupper,applikasjoner. ”veggen”,startsiden hvor man kan sehva alle i eget nettverk gjør,er sentral på Facebook.Nettby: Sosialt nettverk drevet av VG,med hovedvekt av yngrebrukere. Nettby er litt uliktFacebook, i og med at meste -parten av aktiviteten foregåri diskusjonsgrupper, ikke påden enkelte brukers vegg.Biip: Sosialt nettverk for ungdom.Her er det mer fokus påbilder og blogging. Biip erogså norskdrevet.Origo: Norsk sosialt nettverk medfokus på samfunn og hobby.Sentralt her er ”soner”, ulikesider med forskjellige tema.Origo er deleid av A-pressen,og A-pressens aviser brukerOrigo for å skape lokalesoner for innbyggerne iavisens nedslagsfelt.Twitter: Twitter er som Facebooksstatusfelt. Man kan legge utkommentarer på opptil 140tegn, følge og bli fulgt avandre Twitterbrukere. Twitterer et lynraskt medium, hvordet deles alt fra strikke -oppskrifter til dagsaktuelleutenriksnyheter. Brukerestiller spørsmål og får svartilbake, eller diskuterer medandre brukere.Hva er arkivverdig etter loven?Arkheion - 2#201078Arkheion Stasi-arkivet Arkivsenter sør (IKAVA og Statsarkivet i Kristiansand) var på studietur i Berlin i slutten av september.Det arkivfaglege programmet bestod mellom anna av eit besøk på Stasi-arkivet i Berlin. Det lange,men korrekte navnet på Stasi-arkivet er Die Bundesbeauftragte für die Unterlagen des Staats -sicherheitsdienstes der Ehemaligen DDR. Vanligvis blir det forkorta til BStU. Stasi-arkivet harhovedkontor i Berlin, men har underavdelingar i fleire byar i Tyskland. Berlin-kontoret har ca. 280 tilsette. Stasi-arkivet er arkivet etter verksemda til Ministerium fürStaatssicherheit (MfS), som var eit sentralt organ forstyresmaktene i Aust-Tyskland under diktaturet. MfS bliromtala som sverdet og skjoldet til partiet, og terror,overvaking og undertrykking av folket var med på å sikradiktaturet. Store mengder med informasjon om enkelt -personar vart henta inn, systematisert og bevart. Arkivar Axel Plagemann ga oss ei orientering om arkivet,viste oss nokre døme på arkivmateriale og vi fekk omvis -ning i bygget. Stasi-arkivet held til i det same bygget somMfS hadde kontor i under diktaturet. Her vart arkiv -materialet også opprinneleg bevart.Avviklinga av MfS var eit sentralt krav under demonstra -sjonane i 1989, eit krav som vart sterkare når det bleikjent at dei tilsette hadde starta å øydelegga dokumenta -sjonen. Stasi-kontor over heile Aust-Tyskland og til sluttogså hovudkontoret i Berlin vart okkupert. Det vartslutten på det aust-tyske regimet. Likevel skal så mykjesom 100 -200 hyllemeter med arkivsaker ha vorte øydelagti perioden november 1989 til januar 1990. Bevaring oginnsyn i arkiva etter BStu vart realisert gjennom atparlamentet autoriserte ”opening of the files” i 1990. Ei eiga lov som sikra innsyn i arkivet vart vedteke iBundestag (Stasi-Unterlagen-Gesetz ). I 1992 kunne deifyrste innbyggjarane etter søknad, få innsyn i mappenesom omhandla dei sjølve.I tillegg til dei mange som jobba i MfS, i 1990 var det 91 000 tilsette, vart det også rekruttert nesten 200 000informantar eller spionar over heile Aust-Tyskland.Informantar vart også rekrutterte frå Vest-Berlin, Vest-Tyskland og frå resten av verda. Informantane informertefrå alle delar av samfunnet som næringsliv, universitetog religiøs verksemd. Arkivet etter MfS består av 112 km med skriftlege kjel -der. I tillegg kjem kjelder som er konverterte til microfilm,og dessutan foto, negativ, slides, film, video og lydarkiv.Stasi-arkivet reknar også 15.500 sekkar med øydelagtarkivmateriale som ein av typane kjeldemateriale. Eit eksempel på arkivmateriale var dei såkalla index-korta. Det var opprinneleg 4,5 millionar slike index-kort,men mange av dei vart øydelagde. Korta kan saman -liknast med kartotekkort med mellom anna opplysningarom namn, adresse, fødestad og fødselsdato. Kvart korthar en arkivkode som ser slik ut: XU 15535/85. IKAVATEKST: TURIDHOLEN, FOTO: IKAVAArkivar ved Stasi-arkivet Axel Plagemann viser ulikedøme på index-kort.Døme på index-kort på ein person som har fått kodenamnet ”Pierre”,påført ”nichteignung” (ikkje eigna) som informant/spion.Arkheion - 2#20109 i BerlinXU refererer til distrikt, 15535 er eit nummer som blir gittkronologisk, mens 85 refererer til årstalet, altså 1985.Arkivkoden refererer så til ei mappe som ein enkelt kanfinne. Stasi-arkivet bruker den samme koden i dag. Einperson kunne ha fleire slike index-kort, men dei bleioppbevart i ulike arkiv. Dette sikra at informasjonen ikkjevar tilgjengeleg for alle tilsette. Slik kunne Mfs sikra atberre leiarar hadde innsyn i kven som vart vurderte somspionar.I dag kan dei tilsette på Stasi-arkivet ikkje gå i arkiv -magasina aleine. Som eit sikringstiltak må to kollegaeralltid gå saman. Stasi-arkivet har enno mykje gjenståandearbeid med ordning av arkivmateriale etter MfS, og ei eigagruppe arbeider med å rekonstruera øydelagt arkivmateriale.Arkivet har stor pågang frå publikum og har hand samaover to millionar innsynssøknader frå privat personar.Arkivet er viktig og aktuelt for dagens tyskarar også tjue åretter avviklinga av diktaturet. Måten desse arkiva vartordna på som sikra kven som hadde tilgang til informasjonog ikkje, og ikkje minst øydelegginga av dokumentasjon,minner om kor viktig tilgang og bevaring av arkivdoku -mentasjon er for både samfunn, styresmakter og enkelt -personar. For besøkande arkivarar frå Noreg, vart dette eitmøte med eit spennande og for oss eksotisk arkiv. •Arkivmagasinatil Stasi-arkivet.Utstilling av dokumentkoffertar som vart brukte til å frakta hemmelege dokument til MfS.Next >