1#2013OSLO BYARKIV • DRAMMEN BYARKIV • ØSTFOLD IKAS • FYLKESARKIVET I OPPLAND • IKA KONGSBERG • AUST-AGDER KULTURHIST. SENTER • IKA VEST-AGDER • IKA ROGALAND • IKA HORDALAND HORDALAND FYLKESARKIV • BERGEN BYARKIV • FYLKESARKIVET SOGN OG FJORDANE • IKA MØRE OG ROMSDAL • IKA TRØNDELAG • TR.HEIM BYARKIV • ARKIV I NORDLAND • IKA TROMS • IKA FINNMARK ArkheionLES OGSÅ:• HVA ER NOARK-5• ELEVDOKUMENTASJON• ARKIVET SOM MØTEPLASS• STEMMERETTSJUBILEET• ARKIVTILSYNArkivmeldingen–SYNSPUNKTER, OPPFØLGING OG SAMARBEIDINNHOLDSYNSPUNKTER PÅ ARKIVMELDINGEN . .3ARKIVMELDINGEN - EN NY GIV . . . . . . .6HVA ER NOARK-5 . . . . . . . . . . . . . . . . .10ELEVDOKUMENTASJON . . . . . . . . . . . .14KVINNESTEMMERETT . . . . . . . . . . . . . . .16TILSYN: HVORFOR OG HVORDAN . . . .18ARKIVET SOM MØTEPLASS . . . . . . . . . .20LITT AV HVERT/SMÅSTOFF . . . . . . . . . . .23QUIZ/ARKIVMORO . . . . . . . . . . . . . . . .31INTERNSIDER:ALLE ARKIVINSTITUSJONENE . . .28 - 30LEDERDeltakere:Oslo byarkivDrammen ByarkivØstfold Interkommunale Arkivselskap IKS (IKAØ)Fylkesarkivet i Oppland (FiO)IKA Kongsberg (IKAK)Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arkivet (AAks)Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA)Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (IKAR)Bergen Byarkiv (BBA)Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS (IKAH)Hordaland Fylkesarkiv (HFA)Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane (FS&F)Interkommunalt arkiv Møre og Romdal IKS (IKAMR)Interkommunalt arkiv i Trøndelag Iks (IKATrø)Trondheim Byarkiv (TBA)Arkivet i Nordland (AiN)Interkommunalt arkiv i Troms (IKAT)Interkommunalt arkiv i Finnmark (IKAF)ISSN 0809 -1145www.arkheion.noOpplag ca. 5000Redaksjonen avsluttet 22. mars 2013Arkheion er medlemsblad for de kommunalearkivinstitusjonene i Norge. Vi er 18 medeieresom representerer 18 av landets fylker. Bladet tar sikte på å være fagtidsskrift for denkommunale arkivsektor i landet. Redaktør: Bård Raustøl, Interkommunalt arkivi Vest-Agder IKS (IKAVA)Märthas vei 14633 KristiansandTlf: 38 14 55 91e-post: raustol@ikava.va.noMedredaktør: Yngve Schulstad Kristensen, Aust-Agderkulturhistoriske senter (AAks)Barbudalen 39, 4838 ArendalTlf: 37073516e-post: Yngve.Schulstad.Kristensen@aaks.noForsidefoto:iStockphotoTrykk: Zoom GrafiskGrafisk design: Karin WiweI fjor høst kom den aller første, og vel etterlengtede, stortingsmeldingen omarkiv. St.meld 7 (2012-2013) skildrer rammer, virkemidler, utfordringer ogstrategier for arkiv-Norge i årene fremover. Arkivmeldingen har skaptengasjement. I etterkant av lanseringen har mange kommentert meldingen både via aviskronikker, sosiale media, blogger og gjennom høringsinnspill tilstortingskomiteen. De mest arkivinteresserte har også benyttet mulighet tilå følge åpen høring i stortingskomiteen live på nettet. I dette nummeret av Arkheion er har vi invitert byarkivar i Bergen, ArneSkivenes, til å kommentere arkivmeldingen fra et kommunalt ståsted. Hanskisserer flere elementer han savner i meldingen. Blant annet hadde hanønsket at de kommunale arkivinstitusjonene hadde fått mer omtale. Likevelhilser han økt samarbeid med Arkivverket velkommen. Riksarkivar Ivar Fonnes skriver også i dette nummeret av Arkheion. Hanfokuserer på hvordan Arkivverket vil følge opp arkivmeldingen. Hansbudskap er at økt samarbeid vil være viktig fremover og han avslutter medå invitere hele arkiv-Norge til et bredt sam arbeid for å legge grunnlaget foren helhetlig samfunnsdokumentasjon.Et av flere formidlingstiltak som omtales i arkivmeldingen er bruken avarkivet som fysisk møteplass. Her finnes det allerede flere gode eksemplerog i dette nummeret presenteres noen av dem. Selv om store deler av Arkheion denne gang omhandler arkivmeldingen harvi også funnet plass til en interessant artikkel om Noark-5. Peter Pedryc fraIKA-Trøndelag forklarer hva Noark-5 egentlig er og hvordan oppgraderingtil Noark-5 kan vurderes. Vi har også fått plass til artikler om stemmeretts -jubileet 2013, betydningen av skoledokumentasjon og om hva et arkivtilsyninnebærer og hvorfor det utføres. Videre presenterer vi arkivsmakebiter frahele landet. God lesing!Arkheion 1/2013Redaksjonsmedlemmer: Vibeke SolbakkenLunheim, IKA Møre og RomsdalCatharinaSchønning-Lykke,Drammen byarkiv>>>BERGEN BYARKIVTEKST: ARNESKIVENESArkheion - 1#20133Redaksjonen i Arkheionhar bedt meg skrive omarkivmeldingen: «Etsynspunkt sett frakommunal sektor, gjernemed framtidsutsikter og konsekvenser forkommunesektoren osv.»Det viste seg å være ettiltak. Hva er det egent -lig å si om denne meld -ingen som ikke har værtsagt før? Fortjener denmer trykksverte?Opp som en løve, nedsom en skinn fell. Opp som en hjort, ned som en lort.Berget som fødte en mus. Klisjeene og munnhellene ståri kø når jeg tenker på dette. Men det er Billie Holidaysom får sette tittelen denne gang.Jo mer den synker inn, jo mindre fremstår Stortings -meldingen om arkiv som noe en bør bruke tid på. Densier stort sett gamle saker nok en gang. Det er fire ting å si om meldingen.For det første å kommentere at det er enstortings melding og ikke en utredning. Det vil si at det er regjeringens politikk som skal kommetil uttrykk. Det er ikke i utgangspunktet ny og spen -nende kunnskap og visjoner som står i sentrum. (At detikke nødvendig vis er en motsetning mellom dette, erregjeringens digitaliseringsmelding et eksempel på). Men arkiv meldingen er ikke laget for å pløye ny mark på arkiv feltet. Da hadde den vært laget for mange årsiden. Den er laget for å rette opp bildet etter Riks -revisjonens hudflettende rapport. Bildet av Arkivverketmå justeres. Minst mulig anstrengelse for å oppnå etminimum av synlighet. ’Nå har vi gjort vårt.’ New PublicManagement er tilfredsstilt. Men vi hadde trengt enNOU, som så på dette med nye briller.For det andre må vi bemerke at virkelighets -forståelsen er like dårlig og trang som den pleierå være. Verden sett fra Sognsvann. Men i dennesettingen er dette verre enn det pleier å være.Både fordi nettopp denne skjevheten ble påpekt avRiksrevisjonen og fordi meldingens forfattere selv hevderi innledningen at dette er første gang arkivmiljøetutenfor arkivverket er skildret i sin bredde og har fåttdelta. Hallo ?! Norsk Arkivråd og LLP har sagt det somtrengs å sies om dette, og vi andre kan bare gi vårtilslutning.For det tredje er det pinlig hvor lite fremover -rettet meldingen er. Tiltakene er få og lite inno -va tive. Det er lite metodeutvikling, lite insita -menter. De går stort sett ut på å presisere atArkivverket må drive mer tilsyn og mer kontroll. I ensituasjon der 22. juli-kommisjonen påpeker svakheteneved New Public Management i offentlig forvaltning –noe Enger-utvalget også gjør – er det påfallende atarkivmeldingen foreskriver mer av samme medisin. (OgRiksarkivarens nye spørre under søkelse til kommunenehar 76 spørsmål, der svært mange er umulig å besvare iaggregert form.)Synspunkter på arkivmeldingenistockphotoThem that's got shall get Them that's not shall lose So the Bible said and it still is newsMama may have, Papa may have But God bless the child that's got his own That's got his ownBillie Holiday3124Arkheion - 1#2013 >>>For det fjerde har planen flere skadelige ellertvilsomme elementer: • Viktigst av disse er fjerningen av økonomiskstøtte til privatarkivarbeid som ikke drives avmuseer. (Det skal innrømmes at det kan tenkes andretolkninger av dette punktet, men Kulturdepartementetspåfallende mangel på klare svar om dette på Museums -nytt sine spørsmål er ikke egnet til å berolige.) Det varikke mye, og det skal tas fra oss. • Et annet er behandlingen av forholdet mellom Riks -arkivaren og Kulturrådet. Den strippingen av arkiv -oppgaver fra Kulturrådet som det legges opp til fjernerogså A-en fra ABM-perspektivet. B-en forsvant som kjentved nedleggingen av ABM-utvikling. ABM-perspektivetsom ledd i statlig kulturpolitikk er dødt. (Det har detforresten vært en stund. Da jeg satt i styret for ABM-utvikling, kom det ingen departementale føringer somikke var rent sektororienterte.) Nå er ikke jeg sikker på at dette nødvendigvis er en dårlig ting. For meg har ABM-perspektivet aldri vært entydig positivt. Grunnen til at jeg nevner dette her, er at det kan virke som omprivatarkivarbeidet i museene blir igjen i Kulturrådet, som et ledd i å sukre pillen. Det er i tilfelle en konsesjonsom jeg er redd for vil få skadevirkninger. Selv museums -folk er bekymret over dette.• Et tredje er at planen ubekymret tar stilling for enpolitikk for digitalisering for kassasjon av original -materialet. Dette er en diskusjon som pågår i ulike delerav det internasjonale fagmiljøet, og det er etter minmening reist viktige betenkelig heter moten slik politikk. En av dem er at detunder graver respekten for originalenom en tillater at et bilde av den skalkunne ta dens plass. At dette er etomstridt spørsmål blir ikke nevnt idokumentet, konklusjonen blir enkeltog greitt presentert, slik er det. Slikmå det være. Det er i pakt med deverste tradisjonene i norskstatlig arkivpolitikk: Å late som om andreposisjoner ikkefinnes. • Det kunne vært nevnt flere.Videre mangler Arkivmeldingen:–En skikkelig gjennomgang av arkivlandskapet med en oppsummering av hva det kommunale arkivmiljøet har bidratt med–En klar oppsummering av dagens utfordringer –Et dristig blikk mot fremtidenAv utfordringer som burde vært adressert i meldingenkan vi nevne: • Overgangen fra det papirbaserte til det digitale. Allvesentlig arkivdanning skjer i dag digitalt. Skal vifremdeles vente 25 år før dagens papirarkiver skalavleveres? Hvilke tilstand vil de da være i? Bergenkommune har vedtatt å overføre alle papirarkiver tilbyarkivet i løpet av en ti-års periode. Det er å tautfordringen. Stortingsmeldingen stikker hodet i sandenpå dette punktet.• Papiret i det papirløse samfunn. Hva skjer medpapirarkivene våre på sikt etter hvert som allarkivdanning foregår elektronisk, og papir blir noeeksotisk og sært. Vil våre politikere fremdeles brukepenger på noe de ikke ser?• Lagring i ’skyen’. Den ukontrollerte utviklingen pådette feltet er foruroligende. Foto-Knudsens konkurs sometterlot 550 millioner foto i en skybasert lagringsordninger en indikasjon. Hvor mye av offentlig informasjon erlagret i ’skyen’ under betingelser ingen arkivinstans harkontroll på?• Jeg hadde ventet å finne en behandling avhamskiftet i den private arkivdanningen, spesielt mhtorganisasjoner. Hvor lenge vil de tradisjonelleforeningsarkivene eksistere? Vi ser at den organi -serte virksomheten er på vei over i andre organi -satoriske uttrykk med helt andre dokumentasjons -plattformer. Facebook-grupper, flashmobs, blogger,ulike nettsamfunn, situasjonsbestemte nett -steder som f.eks oppstår etter 22/7 oglignende hendelser. Vi er på veiover i det den amerikanskearkivaren Jamie Schleser4iStockphotokaller «the unintentional digital archive». Hvilkenbetydning har disse, og hvordan skal denne aktivitetendokumenteres for ettertiden? En stortingsmelding om arkivburde drøfte slike spørsmål. Facebook er riktignok nevnt,men i andre sammenhenger og helt uproblematisert mhteierskap og lagring, for eksempel• Massedata, Big Data, Data Mining etc er felter somburde oppta norske arkivarer etter hvert. Hvordan skal vi kunne presentere våre data på en slik måte at de erfleksibelt anvendelige for ulike brukertyper?• Jeg hadde også ventet å finne en drøfting av forholdetmellom personvern og arkivplikt. Både generelt og medspesiell fokus på medarbeideres epostkasser i offentligvirksomhet. Vi har avfunnet oss med en situasjon fra denomvendte verden. Sikring av den dokumentasjon som desiste 15 årene i større og større grad har foregått medepost, utenfor journalsystemer og fagsystemer kan troligkun løses gjennom en massiv høsting av all ikke-personligepost fra saksbehandlernes epostkasser. Det er ikkeøkonomi, teknologi eller fagkunnskap som hindrer oss, det er personvernlovgivningen. • Jeg hadde også ventet at når regjeringen skal sende uten stortingsmelding om arkiv, så ville den sammenholdedette temaet med det som den har tatt opp i sin digita -liseringsmelding. Store synergieffekter kan påregnes her,om man er bevisst, og har en vid nok horisont.• En behandling av de spesielle arkivutfordringene somstorbyene har, ville også vært naturlig. Arkivpresset påstorbyene er betydelig, og annerledes enn i lokalsamfunnfor øvrig. En diskusjon av et eget ‘storbytillegg’ for arkiv -institusjoner i de største byene ville ikke vært unaturlig.Stortingsmeldingen om arkiv har svært store mangler. Jeghar bare nevnt noen få her. Andre kommentatorer harnevnt andre alvorlige sider. Jeg har ikke truffet på enperson som sier vi har fått en god stortingsmelding sombringer arbeidet fremover. Hadde jeg vært stortings -politiker, hadde jeg foreslått å sende planen i retur tildepartementet med en mangelliste som skulle følges opp.Men slikt gjør man vel ikke, og det gjøres nok ikke heller.Hvor leder dette oss hen? Hva med konsekvenser ogfremtidsutsikter for kommunesektoren?Det første å bemerke er at Riksarkivet i kjølvannet avmeldingen har tatt initiativ til en ny økt med samarbeidmed kommunal sektor. Det er klokt, for misnøyen er stor.Det er et positivt utspill, og jeg vil tro at de kommunalearkivinstitusjonene vil gjøre det beste ut av dette. Men engod del av tabbekvoten er brukt opp.Samtidig er meldingen i seg selv et signal om ’business asusual’. Det kan komme gode ting ut av samarbeid medArkivverket og andre, men når det kommer til stykket harvi ikke andre enn oss selv å stole på. De kommunalearkivinstitusjonene har skapt et nytt stykke arkivnorge desiste 30 årene. Vi er flere enn de statlige arkivarene. Vi harsammenlignbare samlinger. Vi har etablert våre egnefaglige tradisjoner og plattformer, flere av dem er blittvanlig standard. Vi har flyttet faglige merkesteiner. Vi harutviklet faget. Vi har iverksatt kompetanseheving ogkvalitetsheving som er lagt merke til. I stortingsmeldingenblir kvalitetshevingen i kommunal sektor forklart med øktstatlig veiledning og inspeksjon. Hallo? Hvilken planet er vipå? Ikke nok med at meldingen unnlater å fortelle om defremskritt som er gjort (noen ganger i opposisjon), så skalogså staten ta æren av dem? Vi vet hva vi har gjort, og vivet at dette er vårt verk og ingen andres.Stortingsmeldingen forteller oss at vi ikke kan vente ossnoe fra staten. Ikke denne gangen heller. Den forteller ossat Arkivverket er veldig bra og skal bli enda bedre. Denforteller oss at vi må fortsette å gjøre ting selv, på vår egenmåte. Det har vi alltid gjort, og det er det som har brakt ossfremover. Bli ikke overrasket om det nasjonale gjennombruddet påflere av de utfordringsfeltene jeg nevnte over kommer ikommunal sektor. Det lages nå regionale kulturplaner, der arkiv er definertsom viktig sektor, for eksempel i Hordaland. Dette erløfterikt.Ja, vi skal ta imot Riksarkivarens invitasjon til samarbeid omstrategi, men vi må ikke glemme at vår fremgang avhengerav oss selv.Them that's got shall get Them that's not shall lose So the Bible said and it still is newsMama may have, Papa may have But God bless the child that's got his own That's got his own(Billie Holiday)Arkivverket får mer, og de magre støtteordningene våretas bort. Arkivmeldingen sier det nok en gang. I kommunalsektor er vi vant til å være (det ofte oversette) barnet. Men vi har vårt eget. God bless. •Arkheion - 1#201356Arkheion - 1#2013 ARKIVMELDINGEN- en ny giv i arkivpolitikkenPERSPEKTIV, POLITIKK OG STRATEGIHovedperspektivet i arkivmeldingen er i og for seg ikkenytt, men det er tydeligere formulert og står mer sentraltenn i tidligere dokumenter. Det overordnede mål forregjeringens arkivpolitikk, slik det framgår av meldingen,er å bevare og tilgjengeliggjøre arkiver fra alle samfunns -sektorer – arkiver som har kulturell, forsknings- ellerdokumentasjonsverdi. Målet er en helhetlig samfunns -dokumentasjon, hvor arkiver fra statlig, kommunal ogprivat sektor utfyller hverandre og dokumenterer sam -funnet fra ulike vinkler. Det er første gang en slik arkivpolitikk er formulert i et norsk politisk dokument, og det er første gang statenformulerer en arkivstrategi som sidestiller alle samfunns -sektorer. Dette innebærer at det blir en statlig strategi åmedvirke til bevaring og tilgjengeliggjøring av kommu -nale og private arkiver, ved siden av å ta vare på sineegne arkiver. Strategien gjelder for alle stadier i arkiv -materialets livssyklus – fra materialet blir til som ledd i en offentlig eller privat virksomhet og så lenge det erbevaringsverdig.Jeg vil anta at de fleste vil kunne slutte seg til detpolitiske målet som er lansert her, og jeg tror også mangevil hilse velkommen at det blir en statlig strategi å med -virke til bevaring og tilgjengeliggjøring av arkiver fra allesamfunnssektorer. Spørsmålet er imidlertid hva man vilgjøre for å få dette til, og på hvilke premisser det skal skje. Arkivmeldingens svar er todelt. Det overordnedeansvaret for å utforme og iverksette den statligestrategien plasseres hos Riksarkivaren. Riksarkivaren skalvære nasjonal koordinator og pådriver i et målrettetarbeid mot en helhetlig samfunnsdokumentasjon. Detandre elementet er at strategien skal utvikles og gjen -nom føres i et nært og bredt samarbeid med relevanteaktører innenfor de ulike samfunnssektorer og arkiv -miljøer. Begge disse elementene er grunnpilarer i denstrategien arkivmeldingen beskriver, og de gjentas enrekke steder og i en rekke sammenhenger i meldingen. Å bygge en felles strategi på disse grunnpilarene vil væredet springende punkt når vi skal prøve å realisereregjeringens arkivpolitikk og gjøre den til en ny giv forarkivarbeidet i Norge.KOORDINERING OG SAMARBEIDDet er en klar styrke ved arkivmeldingen at den ikke bareformulerer en politikk og en strategi, men at den ogsåplasserer et tydelig ansvar for å drive fram og koordinerearbeidet, og at den legger inn klare forutsetningerknyttet til samspill og samarbeid. Det er naturlig og noksåselvsagt at koordinerings- og pådriveransvaret blirplassert hos statens egen arkivetat. Like selvsagt er det atRIKSARKIVARENTEKST: IVARFONNESKritikere av arkivmeldingen vil kanskje spørre seg om tittelen på denne artikkelen er ment som enspøk eller en provokasjon. Svaret er: ingen av delene. Den er faktisk alvorlig ment. Min vurderinger basert på tre hovedelementer i meldingen. Regjeringen presenterer en arkivpolitikk og enstrategi som omfatter hele arkivområdet i Norge – alle samfunnssektorer og alle stadier i arkiveneslivssyklus. Det er første gang staten på en slik måte påtar seg et overordnet ansvar for mål ogstrategier innenfor hele arkivområdet. For det andre plasserer meldingen et tydelig operativtansvar for den statlige oppfølging og gjennomføring av denne politikken. Og for det tredjedefinerer den et bredt samarbeid over hele arkivområdet som en grunnpilar både i utformingen og iverksettingen av en helhetlig strategi. Disse tre elementene legger grunnlaget for en ny giv iarkivarbeidet i Norge. Men forutsetningen er at alle vi som er tildelt viktige roller i den nyestrategien, både har vilje og evne til å følge opp intensjonene i meldingen. Det er det denneartikkelen dreier seg om. Arkheion - 1#20137 strategien knyttet til kommunale ogprivate arkiver skal utformes på premissersom kommer til uttrykk gjennom bredmedvirkning fra sektorenes egetarkivmiljø. Det er viktig ogretningsgivende at dette er klartuttrykt i meldingen.Hvordan ligger så forholdene til rettefor at et målrettet samarbeid på dissepremissene kan etableres oggjennomføres? Har Arkivverket dennødvendige evne og vilje til å lede an i enslik prosess, og hvorfor har man i så fallikke gjort det tidligere? Hvorfor skal andretro at Arkivverket vil kunne ha et så bredtperspektiv på en nasjonal arkivstrategi,når etaten etter manges mening harhatt en tendens til å være seg selv nok?Min vurdering er at dette er høystaktuelt og realistisk, og jeg skalforklare hvorfor jeg ser det slik. Noenforut setninger har vært til stede i lang tid, noen er endretde siste årene, og et av elementene i disse endringene erarkivmeldingen. Men vi skal ikke legge skjul på at en rollesom beskrevet i arkivmeldingen, vil kreve endringer iutøvelsen av Arkivverkets samfunnsoppdrag. Jeg vilframheve tre elementer i min begrunnelse for at en slikrolle er realistisk.Det første elementet er at det gjennom mer enn 20 århar vært et til dels tett samarbeid mellom Arkivverket ogandre arkivinstitusjoner og -organisasjoner på en rekkeområder, dels i prosjekter, dels mer driftsorientert. Her kannevnes Asta (utviklingsprosjekter i flere omganger ogløpende vedlikehold/videreutvikling), Arkivportalen,Noark-standarden, Arkivakademiet, og i de senere år DIASmed avleggere, Betty osv. Jeg har selv hatt et forholdsvisnært forhold til de fleste av disse prosjektene, enten sominitiativtaker, prosjektdeltaker/-leder eller i styringsgruppereller lignende, og jeg har derfor et godt grunnlag for åvurdere hvordan samarbeidet har fungert. Generelt er minvurdering at samarbeidet har fungert svært godt, at dethar gitt tilfredsstillende resultater, og at det har værtfruktbart og til gjensidig nytte for alle parter. Det er ogsåmitt meget bestemte inntrykk at denne oppfatningendeles av våre samarbeidspartnere. Selv om mange nokkunne ha ønsket seg et tettere samarbeid på flereområder, og selv om det samspillet arkivmeldingen leggeropp til er langt mer omfattende og strategisk, er det etgodt grunnlag å bygge på de gode erfaringene som liggeri tidligere og pågående samarbeidstiltak.For det andre har Arkivverket fått et klart og tydeligmandat for å lede an ien nasjonal strategi foren helhetlig samfunns dokumentasjon.Dette bygger på de utadrettede oppgaveneRiksarkivaren er pålagt i arkiv loven – tilsyn ogveiledning i offentlig sektor, koordinering,registrering og retningslinjer knyttet til privatarkiver.Men den sterke betoningen og det strategiskeelementet i mandatet er nytt. Dette innebærer at vikan gå inn i rollen som nasjonal pådriver ogkoordinator med den tyngde som ligger i etmandat fra overordnet myndighet, og at vi har fåttoss pålagt et overordnet oppdrag som vi mårapportere på. Grunnlaget for å gå inn i nasjonaleoppgaver med større tyngde er derfor ikke barenoe det legges til rette for, men også noesom kreves av oss. Det blir dermed en delav vårt samfunnsoppdrag å ivareta denrollen som arkiv meldingen tillegger oss.Det tredje elementet er at Arkiv verkethar et budsjett messig grunnlag for åpåta seg dette oppdraget. Selv om det fortsatt er etbetydelig gap mel lom behov og ressurser på en del viktigearbeids områder, har de siste tre års tildelinger gitt oss etvisst budsjett messig spillerom. Vi har bl.a. fått til enstyrking av inn satsen overfor kommunal sektor, som ledd ioppfølg ingen av Riksrevisjonens rapport. Og fra 2013 harvi funnet plass til å sette inn 3 årsverk for å ivareta denasjonale opp gavene som arkivmeldingen tillegger etaten.Men det er grunn til å understreke at dette dreier seg omutredning, planlegging og koordinering mv. Når vi i nesteomgang skal iverksette tiltak for å bygge opp en helhetligsamfunns dokumentasjon på et tilfredsstillende nivå, vil det utvilsomt kreves ressurser i en annen størrelsesorden. RESSURSERDet sies lite eller ingenting om ressurser i arkivmeldingen.Etter min mening kan dette være like greit. Erfaringen fratidligere stortingsmeldinger er at tilsagn om økte ressursertil arkiv aldri følges opp av bevilgende myndigheter, og daer det bedre at vi ikke fores med falske forhåpninger.Dette gjelder både abm-meldingen (1998), kultur -meldingen (2003) og digitaliseringsmeldingen (2009). Vihar lært at uansett hva som står i en stortingsmelding, erdet budsjettprosessen som er avgjørende, og intensjoneruttrykt i slike meldinger gir liten drahjelp i budsjett -behandlingen – merkelig nok.Noen uttrykker skuffelse over at arkivmeldingen ikkefokuserer på ressursbehov og strategier for arkivarbeidet ikommunal sektor. Dette skjer hver gang det kommer enstortings melding som omhandler arkiv. Vi må nok>>>iStockphotokonstatere at staten verken ønsker å gå inn medøremerkede midler til arkivarbeid i kommunene eller påannen måte gi føringer for kommunenes strategier påområdet, ut over det som følger av lovgivningen. Somfagfolk ville nok mange av oss applaudere en solidinnsprøyting av øremerkede midler for å løse store ogviktige oppgaver knyttet til kommunale arkiver. Menløfter vi blikket litt, er det lett å se atdet blir lite igjen av detkommunale selvstyret omfagfolk på flere områderskulle få slike ønskeroppfylt. På sammemåte skal vi ettermin meningvære fornøydmed atmeldingenikke trekkeropp noenkonkretestrategierfor detkommunalearkivarbeidet.I stedet skalslike strategierutformes i etbredt nasjonaltsamarbeid, hvorkommunale instanservil ha avgjørendeinnflytelse på hvilke valg somgjøres, og hvor staten har somoppgave å være pådriver og en konstruktivmedspiller og tilrettelegger.Utviklingsmidler som kan settes inn etter behov for åiverksette tiltak og gjennomføre prosjekter, er et viktigelement i det strategiske samarbeidet som meldingenlegger opp til. Det er behov for å avklare nærmerehvordan slike midler skal forvaltes fra 2014 og ut over.Riksarkivaren legger stor vekt på at det skal være slikemidler til rådighet for å styrke de prosessene som erplanlagt satt i gang, og vi fremmer dette behovet ibudsjett prosessen og i styrings dialogen med Kultur -departementet.KONKRET OPPFØLGING AV ARKIVMELDINGENDet konkrete oppfølgingsarbeidet er allerede i gang. Vi har pekt ut tre områder hvor vi inviterer til et bredtsamarbeid for å utforme mål og strategier:• privatarkiver,hvor arkivmeldingen gir konkreteføringer for utredning og strategiarbeid på detgenerelle plan, og hvor også museenes privatarkiver vilhøre hjemme innenfor rammen av et nært samarbeidmed Norsk kulturråd;• arkiver i kommunal sektor,hvor detforeskrives at vi skal bruke etbredt spekter av virkemidlerfor å oppfylle kravene iarkivloven medforskrifter;• e-forvaltning ogarkivdanning,hvormeldingen siermindre ennønskelig omsamarbeid i statligsektor, men hvordet uttrykkes enmer offensivholdning ikommunal sektor.De tre nye stilling eneskal være dedi kerteressurser til opp -følgingsarbeidet på hvertav disse områdene, og deresarbeid vil ha en solid forankringi Arkivverkets toppledergruppe.Oppstartmøter hvor vi inviterersamarbeids partnere til en bred drøfting avopplegg og organisering er dels berammet, dels underplanlegging. Disse vil bli holdt i løpet av 1. halvår i år.Når de nye stillingene er besatt (over sommeren), vil vikunne komme i gang med et organisert samarbeid.Jeg vil med dette invitere hele arkiv-Norge til et bredtsamarbeid for å legge grunnlaget for en helhetligsamfunnsdokumentasjon. Det er mange krevendeoppgaver som skal løses. Men i et godt og konstruktivtsamarbeid står vi sterkere enn hver for oss, både når viskal definere mål og virkemidler, løse vanskeligeoppgaver og i kampen for å skaffe ressurser til å nåmålene. Vi bør utnytte disse mulighetene til å styrkearkivenes rolle som samfunnsressurs. •8Arkheion - 1#2013 I ET GODT OG KONSTRUKTIVT SAMARBEID STÅR VI STERKERE ENN HVER FOR OSS, BÅDE NÅR VI SKAL DEFINERE MÅL OG VIRKEMIDLER, LØSE VANSKELIGE OPPGAVER OG I KAMPEN FOR Å SKAFFE RESSURSER TIL Å NÅ MÅLENE.>>>iStockphotoArkheion - 1#20139Next >