Nybygg• IKA Kongsberg• AAks• IKA Østfold1#2014OSLO BYARKIV • DRAMMEN BYARKIV • ØSTFOLD IKAS • VESTFOLDARKIVET • FOLLOARKIVET • FYLKESARKIVET I OPPLAND • IKA KONGSBERG • AAKS • IKAVA • IKA ROGALAND • IKA HORDALAND HORDALAND FYLKESARKIV • BERGEN BYARKIV • FYLKESARKIVET SOGN OG FJORDANE • IKA MØRE OG ROMSDAL • IKA TRØNDELAG • TR.HEIM BYARKIV • ARKIV I NORDLAND • IKA TROMS • IKA FINNMARK ArkheionInnholdNYBYGG: IKA KONGSBERG . . . . . . . .3NYBYGG: AAKS . . . . . . . . . . . . . . . .4NYBYGG: IKA ØSTFOLD . . . . . . . . . .6ARKIVAR OG WIKIPEDIANER . . . . . . .8SAMDOK-PROSJEKTET 2014 . . . . . .12BERGEN KOMMUNE: ELEKTRONISKESAKSARKIVER . . . . . . . . . . . . . . . . .16DET KOMMUNALE OVERFORMYNDERI ER HISTORIE . . . . . . . . . . . . . . . . . .20#FANESAK 1814 - 2014 . . . . . . . . . .2217. MAI 1914 I LARVIK . . . . . . . . . .24LITT AV HVERT . . . . . . . . . . . . . . . . .25QUIZ/ARKIVMORO . . . . . . . . . . . . . .31INTERNSIDER:ALLE ARKIVINSTITUSJONENE .27 - 30lederDeltakere:Oslo byarkivDrammen ByarkivØstfold Interkommunale Arkivselskap IKS (IKAØ)VestfoldarkivetFolloarkivetFylkesarkivet i Oppland (FiO)IKA Kongsberg (IKAK)Aust-Agder kulturhistoriske senter, Arkivet (AAks)Interkommunalt arkiv i Vest-Agder (IKAVA)Interkommunalt arkiv i Rogaland IKS (IKAR)Bergen Byarkiv (BBA)Interkommunalt arkiv i Hordaland IKS (IKAH)Hordaland Fylkesarkiv (HFA)Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane (FS&F)Interkommunalt arkiv Møre og Romdal IKS (IKAMR)Interkommunalt arkiv i Trøndelag Iks (IKATrø)Trondheim Byarkiv (TBA)Arkivet i Nordland (AiN)Interkommunalt arkiv i Troms (IKAT)Interkommunalt arkiv i Finnmark (IKAF)ISSN 0809 -1145www.arkheion.noOpplag ca. 5000Redaksjonen avsluttet mars 2014Arkheion er medlemsblad for de kommunalearkivinstitusjonene i Norge. Vi er 20 medeieresom sammen representerer alle landets fylker.Bladet tar sikte på å være fagtidsskrift for denkommunale arkivsektor i landet. Redaktør: Bård Raustøl, Interkommunalt arkivi Vest-Agder IKS (IKAVA)Märthas vei 14633 KristiansandTlf: 38 14 55 91e-post: raustol@ikava.va.noMedredaktør: Yngve Schulstad Kristensen, Aust-Agderkulturhistoriske senter (AAks)Parkveien 16, 4838 ArendalTlf: 37073516e-post: Yngve.Schulstad.Kristensen@aaks.noForsidefoto: Tore Knutsen (stort foto) Trykk: Zoom GrafiskGrafisk design: Karin WiweSelv om saksbehandlingen i dagens kommuner foregår elektronisk, så skal vi ikkemange årene tilbake før alt foregikk på papir. Disse papirarkivene vil før ellersenere havne i et depot. Mens nye og fremtidige kommunehus bygges medminimale bortsetningsarkiver, må depotinstitusjonene planlegge for fremtiden ved å gjøre plass til fortidens saksbehandling. Dette krever stadig utvidelse avmagasinplassen og flere av KAI-institusjonene i Norge har gjennomført ellerplanlegger utvidelser. I dette vårnummeret presenterer vi tre depotinstitusjoner som i løpet av 2014 vilåpne nye arkivbygg. IKA Kongsberg åpnet i allerede i mars et bygg til 80 millionermed en kapasitet på 20000 hyllemeter. Litt lengre sør i landet flytter Aust-Agderkulturhistoriske senter endelig tilbake til et nytt og fremtidsrettet arkiv- ogmuseumsbygg tilrettelagt for både arkiv, gjenstander, personell og ikke minstpublikum. Ekstra hyggelig er det å lese at Østfold endelig får et eget arkivdepot.Til høsten er det nemlig duket for åpning av IKA Østfolds nybygg i Sarpsborg. Alledisse nybyggene vitner om at arkiv ikke bare krever fysisk mer plass, men også i økt grad trer frem i samfunnet. IKA Kongberg har sågar døpt sitt nye bygg Archon,noe som ifølge Wikipedia er gresk og betyr hersker eller leder.Wikipedia har også fått merke at arkiv er på agendaen. Stadig flere arkivinstitu -sjoner har oppdaget mulighetene nettleksikonet gir for tilgjengeliggjøring ogformidling av både arkiv og arkivistikk. Kjerstin Kragseth skriver i dette nummeretom Bergen Byarkivs tilnærming til Wikipedia. Videre har vi viet noen sider til 1814-jubileet. Vestfoldarkivet trener demokratimuskelen og forteller om sin #fanesak iforbindelse med 200 års jubileet for den norske grunnloven. Vi kan også lese om100-års feiringen i Larvik i 1914.I tillegg til nybygg og jubileumsfeiringer er det også andre ting som skjer i arkiv-Norge. Et viktig prosjekt er SAMDOK. Gunnar Urtegaard fra Riksarkivetpresenterer prosjektet, som kom i gang som et resultat av Arkivmeldingen fra2012. Videre skriver Nina Klæboe fra Bergen Byarkiv om bevaring og bruk avavsluttete elektroniske sakssystemer.I tillegg til flere arkivsmakebiter, samt en takk til to kvinner som har betydd mye for IKA-miljøet, har vi også viet plass til en artikkel om overformynderiet, som frem til 2013 var underlagt kommunene. God lesing!Arkheion 1/2014Redaksjonsmedlemmer: Vibeke SolbakkenLunheim, IKA Møre og RomsdalKjerstin Kragseth,Bergen ByarkivIKA KONGSBERGTEKST: KNUTJ. JORDHEIMArkheion - 1#20143Etter mange år i midlertidige lokaler som ikke har tilfredsstilt arkivlovens for skrifter, har det vært et stort sprang for IKA Kongsberg å flytte til Archon. Vi har tidligere benyttet fem ulike magasiner spredt geografisk i Kongsberg –magasiner av til dels svært dårlig kvalitet – samt et gammelt og lite funksjoneltadministrasjonsbygg. NOEN FAKTISKE OPPLYSNINGER• Våre eiere (39) vedtok i representantskapsmøtet av 29. april 2011 å bygge nytt arkivbygg.• Den 25. september 2012 undertegnet vi kontrakt med Backe prosjekt AS (utbygger og eier). • Det anerkjente arkitektfirmaet LPO arkitekter har tegnet Archon. • Bygget er et såkalt OPS prosjekt – et samarbeid mellom offentlige og private eiere der IKA Kongsberg er leietaker i 25 år og deretter er eier.• Archon har kostet om lag 80 millioner (eks mva) med et totalt areal på 3600 kvm. • Bruynzeel (Constructor) har levert magasininnredningen med en kapasitet på ca 20 000 hyllemeter fordelt på to plan (mesanin). Det er ca 10 000 hm for A4, ca 10 000 hm for folio og 2500 hm for ukurante størrelser. • Byggetiden har vært om lag ett år med gravestart 18. januar 2013 og grunn- steinsnedleggelse 19. april 2013.• Det har vært trinnvis overtakelse – magasinet den 28. januar 2014, kontorfløy den 24. februar 2014 og endelig overtakelse 24. mars 2014. • Archon har i samsvar med arkivlovens forskrifter, blant annet eget muggsaneringsanlegg, god plass til ordning og digitalisering, sikringsrom for servere og eget rom for innsyn i rettighetssaker. Dessuten har vi funksjonelle møterom og god kontorkapasitet. • Vi har en sambruksavtale med Statsarkivet i Kongsberg der vi deler noen viktige fellesfunksjoner. Disse er; felles lesesal og teknisk konservering, møterom, rom for innsyn i rettighetssaker og muggsaneringsanlegg. En innebygget gangbro (9m) binder byggene sammen. I Archon vil eierkommunene fortsatt få alle tjenester knyttet til forvaltning aveldre og avsluttede arkiver, slik som bevaring, sikring og tilgjengeliggjøring. I tillegg vil den enkelte eier fortsatt få tilbud om rådgivning, kurs ogkompetanseutvikling innen arkivdanning og sikring av elektroniske arkiv. • IKA Kongsberg flytter tilARCHON24. mars 2014 tok vi endelig ibruk vårt nye arkivbygg påKongsberg – heretter kaltArchon. Etter en relativt kort,men hektisk flytteperiode, har vi flyttet inn i tidsriktige lokaleri Frogs vei 48. Banneret monteres ved byggeplassen.Foto: Ina Halle-KnutzenWenche og Ina jubler høyt i sky.Foto: Knut JordheimGrunnsteinsmarkering med en solid kake.Foto: Ina Halle-KnutzenFoto: Knut Jordheim4Arkheion - 1#2014Forhistorien er kjent. Arkheion har tidligere hatt artiklerom utvalgsarbeid i samarbeid med kommunene, om rom -programarbeid og forarbeid i forhold til byggeprosjektet. Nå står et praktfullt og toppmoderne bygg klar til å taimot arkiver, foto, gjenstander, personale, lesesalsgjester,kurs- og arrangementsdeltakere, samt publikum somønsker å se utstillinger, besøke butikken eller kafeen. Arkitekturen avspeiler byggets funksjon. De fire førsteetasjene rommer arkiv- og gjenstandsmagasiner, samtverksteder. I 4. etasje finnes også bibliotek/lesesal. Depåfølgende etasjene er i hovedsak viet publikum. I 5.etasje finnes resepsjon, butikk, kafè, møterom, under -visningsrom for skoleklasser og plass for utstillinger. De to øverste etasjene skal i hovedsak gi plass til utstilinger.MOTTAKETMottaket er plassert i 1. etasje. Her finnes også ut pak kings rom og to ordningsrom. Materiale som er fukt-eller sopp-befengt må veien om muggslusen. For arkiv som er ferdig ordnet går veien videre rett tilmagasin enten i 3. eller 4. etasje. MAGASINENEDe fire første etasjene rommer magasiner som skal vernegjenstander, arkiv og foto mot vann, brann, uønskedegjester og klimautfordringer. De fleste magasinene i disseetasjene har stabil temperatur på 18 - 20o C og 45 % RF. I første etasje er det et fryserom som kan senke tempe -raturen til ca. -40o C for å drepe «udyr eller utøy» av eteller annet slag, før tekstiler og gjenstander plasserespermanent i magasin.Arkivmagasinene har en kapasitet på 15 000 hyllemeterog befinner seg i 3. og 4. etasje. I tillegg kommer kart -skap, bokreoler og reoler for store formater. Vi har to fotomagasin. Et aktivt og et passivt. Det pas -sive magasinet skal ha temperatur som er anbefalt fornegativer som for eksempel glasspalter, plast, film og dias.Digitalt materiale skal også plasseres i disse magasinene.Det krever samme temperatur, mellom 12 - 15o C. Detandre magasinet skal ha temperatur som arkivmagasinerfor øvrig ( 18-20o C). I tilknytning til fotomagasinenefinnes et eget rom for digitalisering.Magasinet i 4. etasje er nabo til lesesal/bibliotek. Dettemagasinet er tenkt som «visningsmagasin». Her skal vi tamed publikum for å vise hva et arkivmagasin er, samt forå presentere noen av skattene våre. Skinnbrevsamlingen,rikt illustrerte atlas, bibler, dageurotypier, ambrotypierm.m. vil bli plassert i visningsskuffer. LESESAL/BIBLIOTEK, SEMINARROM OG FOREDRAGSSALLesesalen/biblioteket har flott utsikt over Langsæ-vannet.Her blir det plass til 10 000 bøker. Boksamlingen, i alt ca50 000 bind, består i hovedsak av håndbøker, gamle aviserog lokalhistorisk litteratur. Vi har også overtatt den gamleboksamlingen fra Arendal høyere skoles offentligebibliotek og museum. En samling bestående av 11 000bind. Denne samlingen vil i hovedsak bli trygt plassert imagasinet. Lesesalsgjester med egen pc kan benytte trådløst nett.Det er også mulighet til å bruke stasjonære PC-er. Innerst ilesesalen, bak en bokreol, vil det være plassert en sitte -gruppe, som kan gi et lite avbrekk i lesesalsstudiene. Studenter og forskere er også velkommen til å brukeegne «forskerceller». Vi har tre kontorer i forlengelsen avlesesalen. Et av disse er også tenkt brukt til «samtalerom»for lesesalsgjester med behov for ”lukket rom” for sinespørsmål/studier. Det er også lagt til rette for kurs- og arrangements -virksomhet. I 4. etasje finner vi også et stort seminarrommed plass til ca 100 deltakere, samt vår gamle foredrags sal. VERKSTEDERVårt bokbinderverksted blir å finne i 4. etasje. AAks harmange forespørsler/ bestillinger på hånd bok binding.AAKSTEKST: BERITSTIEGodt og vel 14 år etter at arkivloven med forskrifter trådte i kraft, harkommunene og fylkeskommunen i Aust-Agder endelig fått arkivlokalersom tilfredsstiller kravene som er nedfelt i dette lovverket. Aust-Agderkulturhistoriske senters (AAks) gamle arkiv- og museumsbygg på Langsæi Arendal, er blitt erstattet med et bygg for fremtiden.Tilbake til fremtidenNYTT ARKIVBYGG I AUST-AGDER KLAR FOR OVERTAKELSE 1. APRIL 2014Foto: Karl Ragnar GjertsenArkheion - 1#20145Innbinding av møte -bøker for kommunene/ -fylkes kommunen,fylkets aviser, tids -skrifter for adv. ogenkeltpersoner,reparasjoner av bøkerm.m. Vår bokbindersørger også forreparasjoner av egensamling. Nybygget gir iså måte nye muligheter.I tilknytning til bok -binder verkstedet finnervi også et konser -verings verksted, medmulighet for papir -konservering av uliktslag, aviser, protokoll-/boksider, kart,tegninger, tapet m.m. BUTIKK OG KAFÈFemte etasje er selve «velkomst-etasjen». Arkitektonisk hardenne etasjen fått et transparent utseende ved at etasjengjennomgående har vinduer. Dette gjør hele etasjen til etlyst og vennlig velkomst-område. Her finnes foruten resepsjon; butikk og kafé, utstillings -rom og undervisnings-/ og aktivitetsrom for skoleklasser.Det er i denne etasjen vi tenker oss temporære utstillingerog kanskje også noen «hot-spots». Når AAks skal haoffisiell åpning av nybygget utpå høsten 2014, vil det hervære en 1814-utstilling med fokus på «Heimskringla» ogSnorre Sturlasons sagaer.UTSTILLINGSAREALENE I SJETTE OG SJUENDE ETASJE Hovedarealene for utstillinger blir imidlertid i de toøverste etasjene.Her blir det plass til mange spennende utstillinger. Noen vil være av permanent karakter og noen midler -tidige. Museumsavdelingen vil bl.a. ha et «åpent magasin»i 6. etasje. Gjenstander som presenteres i åpent magasin vil variere. Utstillingen som har fått navnet «Barndom», vil stå ferdig når bygget offisielt åpner høsten 2014.En en arkivutstilling som har fått navnet «Avtrykk» vilstå ferdig våren 2015. Utstillingen vil bl.a. vise arkiv -danning i ulike tidsperioder. KONTORFLØYENDe fleste ansatte skal ha tilhold i kontorfløyen. Dette erden «gamle arkivfløyen» fra 1957. Her blir det til sammen28 kontorer samt flere møterom. Kontorene er lyse og fine og inviterer til arbeidsglede, åpenhet og innovasjon. I tillegg til kontorer har vi fått plass til både hvilerom ogtreningsrom. Vi gleder oss til å flytte tilbake til nye Langsæ!Ismail Rafieh ser frem til nytt bokbinderverksted. (Foto: Tore Knutsen)Foto: Tore KnutsenDet har vært en lang prosess å komme dit, og det kon -krete arbeidet ble startet i 2008 da man satte ned enarbeidsgruppe som skulle se på mulighetene man haddei Østfold for å få opprettet et arkivdepot. Siden fristenfor å ha dette på plass var 1.januar 2012, mente man atman hadde god tid på dette arbeidet. Eierkommuneneble forespurt om de hadde lokaler som kunne benyttes,og man henvendte seg også til det private næringslivetom det fantes lokaliteter som kunne brukes til formålet.Ingen av eierkommunene hadde noe som kunne brukes,bortsett fra Østfold fylkeskommune som hadde et lokalepå den gamle Trollullfabrikken i Mysen. Her skullefylkeskommunen oppgradere bygningen og tilrette -legge for et lager for museumsgjenstander. Det var ikkeplass til et arkivdepot i utgangspunktet i dette bygget,men man tenkte at det kanskje kunne la seg gjøre. Ensamlokalisering med Østfoldmuseene kunne jo ogsåvære en god løsning. Dette ble forkastet som et alter -nativ da det ikke skulle være noen arbeidsplasser i dettebygget. Det ville ikke bli et fagmiljø for de ansatte, menkun et lager og stedet i Mysen ble også ansett somrelativt usentralt og dårlig tilgjengelig for publikum.Man ønsket å se nærmere på om man kunne få til ensamlokalisering med Østfoldmuseene da de også har etstort behov for arkivlokaler. Man vurderte en tomt påBorgarsyssel museum i Sarpsborg hvor man skulle kunnebygge et depot, og ha felles kontorlokaler, publikumsarealer m.m. Det gamle administrasjonsbygget påBorgar syssel museum trengte oppussing og kunne til -rettelegges for dette. Det som var avgjørende var selv -følgelig om Østfoldmuseene ville få midler til å rusteopp dette bygget. Det fikk de dessverre ikke. Dermedfalt hele løsningen om at man skulle kunne få til ensam lokalisering av IKA Østfold og Østfoldmuseene. Flere tomteforslag ble sett på, men viste seg uegnet forformålet.Endelig arkivdepot i ØstfoldDa IKA Østfold ble forsøkt opprettet første gang, falt hele ideen fordi manikke kunne bli enige om hvor et arkivdepot eventuelt skulle ligge. Da mansenere i 2001 forsøkte en ny runde for å få opprettet et interkommu naltarkivselskap i Østfold tok man bort delen om arkivdepot, og bestemte at manopprettet selve selskapet og så fikk man se på en løsning om arkivdepot pået senere tidspunkt. Først den 19. oktober 2012 på et ekstraordinærtrepresentantskap, ga representantskapet sin endelige tilslutning til at det skulle bygges et arkivdepot i Østfold, nærmere bestemt Skjeberg i Sarpsborg.IKA ØSTFOLDTEKST: LENE-KARIBJERKETVEDT6Arkheion - 1#2014iStockphotoPlantegning, 1. etg. (Liefting arkitektur og restaurering AS)Man hadde hele tiden lagt til grunn at IKA Østfold ikkekunne ta opp lån og føre opp et slikt bygg selv. Det var detverken penger eller ressurser til dette, da selskapet kunbestår av to ansatte. En slik oppgave ville være for stor forselskapet, og styret ba Sarpsborg kommune se på om deeventuelt kunne påta seg en slik oppgave. Det viste seg atde hadde en tomt som var egnet for formålet. Hvis kom -munen tok på seg deler av byggeprosessen og eier for -holdet til bygget, kunne de få til en langtids leieavtale med IKA Østfold. Lånet som skulle tas opp av Sarpsborgkommune kunne da finansieres ved hjelp av husleie fraIKA. Bystyret i Sarpsborg vedtok i 2012 å bygge et nyttdepot for de kommunale arkivene i Østfold.Den 6. desember 2013 ble endelig første spadestikk tatt,men det tok to måneder til før man endelig kom i gangmed selve byggingen. Det har dukket opp flere uforutsetteting i forbindelse med denne byggeprosessen som har gjortat det har blitt noen utsettelser, fra geo tekniske under -søkelser som var for gamle, til vann og av løp som manstilte flere krav til. Bygget blir på drøyt 700 kvadratmeter og vil også beståav kontorlokaler og publikumslokaler, og er anslått til åkoste i underkant av 20 millioner kroner. Det er også sattav plass til ordningsrom hvor man kan foreta noe ordnings -arbeid i eldre arkiver. Arkivdepotet blir et nøkternt bygg,men vil dekke de umiddelbare behovene til arkivlokalersom eierne av IKA Østfold har. Det blir lagt til rette for atpublikum skal kunne benytte seg av arkivene i disse nyelokalene hvor man kan fordype seg i lokal historie frakommunene i Østfold. For å ivareta både publikum ogeiernes behov håper vi også at vi vil bli styrket på beman -ningssiden, slik at vi i fremtiden skal kunne framstå som engod arkivdepotinstitusjon som kan oppfylle de krav ogønsker som omverdenen stiller.Den opprinnelige planen var at vi skulle flytte inn i mai2014, men nå er den endelige datoen blitt 6.oktober 2014.Ting tar tid, men den som venter på noe godt venter ikkeforgjeves. Vi gleder oss veldig til å flytte inn i dette ny -bygget og begynne å fylle det opp med arkivmateriale fraalle våre eierkommuner. •Første spadestikk: Fra venstre Arild Nordlie, Wibekke Skjødt Danielsen, Lene-Kari Bjerketvedt, Trine Gressum, Sigmund Vister,Andre Liefting, Erik Boger og Henrik Høst. Dette er personer fra IKA Østfold, styret, arkitekt, byggherre og entreprenør.Byggets sørfasade.Perspektivtegning av bygget.Arkheion - 1#20147Foto: Tobias Nordliistockphoto8Arkheion - 1#2014BERGEN BYARKIV TEKST: KJERSTINKRAGSETHNorsk Kulturråd etablerte våren 2012 et nasjonalt prosjekt, der fagmiljøene for arkiv, museum ogkunst ble oppfordret til å delta med sin kompetanse på norsk Wikipedia. Bergen Byarkiv etablerteraskt en arbeidsgruppe, og deltok på Wikipediakurs i regi av Hordaland fylkeskommune. Våren 2014har gruppen bidratt med ca. 170 nye artikler eller større bidrag, samt over 600 lenker ogkildehenvisninger. De fleste artiklene er bygget på eksisterende tekster på byarkivets nettsider. Det eneste vi visste da vistartet Wikipedia -prosjektet var hvilkemål vi hadde: • Brukergruppene våre må økes og utvides. • Den allmenne befolkningen skal være kjent med arkivene som originalt kildemateriale, og deres historiske og kulturelle betydning. • Det skal være raskt og enkelt for interesserte å søke kunnskap om arkiv og arkivfaget på Internett. Wikipedia er en arena der folk beveger seg naturlig, oghvor vi treffer de fleste av våre målgrupper, inkludertskoleelever, studenter, lærere, journalister og andre medbehov for lett tilgjengelig faktakunnskap. Det er her vibest kan nå ut med grunnleggende informasjon til flestmulig. Satsingen er et strategisk veivalg for byarkivetsarkivformidling. Vi må være der folk er.GRUPPESAMMENSETNING OG OPPGAVERI utgangspunktet består Wikipediagruppen ved BergenByarkiv av en rekke medarbeidere som alle har deltattpå kurs og fått innsikt på området. Prioriteringer iforhold til ressurser har foreløpig ført til at vi er treaktive, inkludert prosjektleder. I tillegg har vi en egenansvarlig for avklaring av rettigheter og lisensierings -spørsmål for foto. Prosjektleder har til nå arbeidetmellom 30 og 40 % av tiden med prosjektet, skriver påWikipedia, veileder og avklarer problemstillinger somkommer opp. De to andre har hatt til sammen 30 dags -verk på ett år, og hatt en høy produksjon. Det har værtavgjørende at den tilmåltetiden har vært øremerket.Vår aktivitet på Wikipediainnebærer følgende:• Vi oppretter nye artikler,og utfyller og korrigerereksisterende tekster.• Vi lenker artiklene til egnedatakilder, samt nasjonalefellesløsninger som Arkiv -portalen, Digitalt fortalt etc.• Vi har som visjon å skrive om defleste arkivskapere med bevarings -verdig arkiv.• Vi vil skrive om arkivfaglige tema.• Vi bidrar med digitalisert materiale som foto, kart, tegninger og tekstdokumenter via Wikimedia Commons på frie lisenser.• Artiklene vi legger ut på Wikipedia blir tilgjengelig på bokmål, og i enkelte tilfeller andre språk, som for eksempel arkiver på listen over Norges dokumentarv.• Vi arbeider parallelt med Lokalhistoriewiki for enkelte tema, især de som ikke passerer relevanskriteriene på Wikipedia. GJENBRUK OG ANDRE METODERSiden ingen arkivinstitusjon hadde prøvd seg i størregrad på Wikipedia tidligere, kunne ingen gi konkretesvar på hvordan vi skulle løse oppgaven. Vi måtte derforta noen valg, kaste oss ut i det, prøve og feile. Det varnødvendig å bruke en del tid på å lære Wikipedias verk -tøy, i tillegg til å forstå hva som fungerer og hva somikke gjør det. Vi måtte teste Wikipedias toleransegrenserbåde med hensyn til lokalt stoff, sært stoff og om vikunne inkludere arkivinformasjon i artikler om aktører. Dernest ønsket vi å etablere oss som sentralebidragsytere med betydning både for faget vårt og forWikipedia. For å bli raskt synlig og få kjapp avklaring påArkivar og WikipedianerArkheion - 1#20149>>>spørsmålene våre, adopterte vi en ide sådd av detnasjonale fagrådet for arkiv i Wikipedia. Vi startet med å bearbeide tekster fra eksisterende nettsider, og overføre dem til et langt mer tilgjengelig liv påWikipedia. Gjenbruk, med andre ord. Det var naturlig å starte med oppslagsverket oVe. Her finnes ca. 420artikler knyttet til arkiv. Nær 300 av dem egnet seg somnye artikler på Wikipedia, mens omtrent hundre avartiklene kunne benyttes til utfylling av eksisterendeartikler på Wikipedia. Eierrettighetene lå i utgangs -punktet hos Bergen Byarkiv, og måtte slippes for atstoffet skulle kunne overføres til Wikipedia på frielisenser. Det står dermed fritt for alle å bruke, kopiereog endre. Forfatterne blir kreditert i kildehenvisningerog referanser.Artiklene på de ulike nettsidene våre har sin egenform og stil, utarbeidet i forhold til egne mål og mål -grupper. Formen i Oppslagsverket oVesamsvarer ikkemed Wikipedias stilidealer. En del av den arkivtekniskeinformasjonen egnet seg absolutt ikke. Tekstene måttederfor tilpasses og omarbeides. Samtidig fikk mananledning til å utvide en del av dem. Dette har ført tilca. 170 artikler på Wikipedia, og i tillegg til at en rekkemangelfulle artikler er blitt utvidet.Vi har altså arbeidet på prosjektbasis. I tillegg til ågjenbruke artikler, har vi produsert helt nye artikler. Et annet prosjekt har vært å trekke ut arkivtyper fraobjektlisten i ASTA, for eksempel skolearkiv, arkitekt -arkiv, etc. Her har vi systematisk lagt inn informasjon omaktør og arkiv på Wikipedia. Man kan i fremtiden ogsåtenke seg at det blir opprettet artikler i Wikipedia iforbindelse med arkivordning. Når en arkivkatalog iASTA blir transportert til Arkivportalen, kan det følgemed en lenke til eventuell arkiv- og aktøromtale påWikipedia. Lenking mellom arkivenes katalog i portalen og Wikipedia kan gjøres systematisk. ERFARINGER OG RESULTATERGjennom lenker lagt inn i artikler etc. på nettsidene,arkivkatalogen på Arkivportalen og på Wikipedia, opp -når vi en fin vekselvirkning. Vi etablerer en informa -sjons strøm som leder publikum fra Wikipedia inn tilfaginstitusjonenes datakilder. Og vice versa. Vi harskrevet om skoler, barnehjem, bedrifter, lag, foreningerog personer, kommunale forvaltningsorganer og omarkivfaglige tema. Vi har lagt inn ulike foto og doku -menter på Wikimedia Commons, og vi har vært påfototurer for å hente illustrasjoner til artiklene. I artikkelom Turn og idrettsforeningen Viking har vi offentlig -gjort en rekke foto fra foreningens første tid i årene1902-1903, lagt ut på Wikimedia Commons på frielisenser.Vi har tillatt oss å ta med informasjon om arkivet iartikkelen dersom det er relevant for å belyse saken.Noen ganger forteller vi bare hvor arkivet er oppbevart,andre ganger fortjener arkivet et eget avsnitt medoverskrift. Men kommunale forvaltningsorganer erunderlagt sentrale myndigheter, og med nasjonalefellesnevnere blir det en dårlig og misvisende artikkelom den inneholder informasjon om arkivene begrensettil en del av landet. Det samme gjelder for generelle,allmenne begreper og fenomener. Et fåtall av bidragene våre på Wikipedia er blittrefuserte. Artikler om mindre aktører med svært lokaltilknytning blir ofte omdiskutert. Da kan det være opptil oss å legitimere artiklene slik at de blir mer relevante.Dersom vi argumenterer godt for det, kan en slette -diskusjon godt ende i vår favør. Men ikke alltid. Noenganger passer artiklene mer naturlig inn i Lokalhistorie -wiki.STATISTIKK OG INFORMASJONSFLYTDet er en god vekselvirkning mellomWikipedia og nettsidene våre. Effektivopprettelse av lenker mellom Wikipedia ogfagfeltets datakilder har etablert en kanalmellom arkiv-Norge og befolkningen vi ikkehar hatt tidligere. Sidevisningsstatistikken påWikipedia, som for øvrig finnes under fanenhistorikk, viser trafikk over perioder på en, toog tre måneder. Treffene på våre bidragvarierer mellom ca. 15 og 250 per måned. For å teste trafikken inn til nettsidene våre,la vi inn lenker til Bergen byleksikon i over400 artikler på Wikipedia. Dette gavresultater langt over det vi hadde forventet.Trafikken på Bergen byleksikon som kommerdirekte fra lenker på Wikipedia er på ca. Next >