1#2016ArkheionMEDLEMSBLAD FOR 23 KOMMUNALE ARKIVINSTITUSJONER I NORGELES OGSÅ OM:DIGITALT SKAPT MATERIALEZOMBIE-ARKIVARENFORMIDLING PÅ NETTDen digitalearkivutfordringenINNHOLDNYE MEDEIERE I ARKHEION . . . . . . . .3DEN DIGITALE ARKIVUTFORDRINGEN4ARKIVDAGEN 2016 . . . . . . . . . . . . . .5UTTREKKSSAMMENLIGNING . . . . . . .6ÅRETS ARKIV 2016 . . . . . . . . . . . . . .9«BERGENSBRANNEN 1916» . . . . . .10SAMDOK - STATUS . . . . . . . . . . . . .13FØRSTE STRATEGI FOR PRIVATARKIV14MIKRODATA I FAGSYSTEMENE . . . .16BOKOMTALE: ZOMBIE NATION . . . .18ARKIVPLAN.NO . . . . . . . . . . . . . . . .20TURNÉ MED SPANSKRØR OG RIS . . .22DET 7. NORSKE ARKIVMØTE . . . . . . .24FORMIDLINGSPRISEN 2016 . . . . . . . .25#WW2FTN - FORMIDLINGSPROSJEKT26BOKOMTALE: #ARKIVIDAG . . . . . . . .28LITT AV HVERT . . . . . . . . . . . . . . . . . .29Arkheions medeiere . . . . . . .30 - 31LEDERISSN 0809 1145www.arkheion.noOpplag ca. 4000Redaksjonen avsluttet mai 2016Arkheion er medlemsblad for de kommunalearkivinstitusjonene i Norge. Vi er 23 medeieresom sammen representerer alle landets fylker.Bladet tar sikte på å være fagtidsskrift for denkommunale arkivsektor i landet. Trykk: Zoom GrafiskGrafisk design: Karin WiweDet er mye som rører seg i arkivverdenen for tiden. Så mye at det ervanskelig å dekke alt i en utgave. Arkheions nye redaksjon har gjort småjusteringer, for eksempel når det gjelder internsidene, men ellers tar vividereutviklingen av et allerede flott fagtidsskrift litt på sikt. Og ideer oginnspill mottas med takk! Et av temaene som belyses i denne utgaven er det som statssekretærBård Folke Fredriksen påpekte som vår største utfordring i arkiv verdenenda han åpnet Det 7. norske arkivmøtet i april; håndteringen avelektronisk skapt arkiv. Andre temaer som berøres i dette nummeret er fagsystemer somgrunnlag for forskning. Digitale mikrodata er en type kildematerialemange ikke tenker over at vi som arkivdepot er leverandører av. Men deter vi. Og det samme er vi når det gjelder inspirasjon til romanskrivingsom du også kan lese om. Ganske tøft med en roman der helten er(zombie)arkivar, ikke sant? I tillegg berører vi temaer som er knyttet til fokuset på en samletsamfunnsdokumentasjon, samt ulike former for formidling. I den ferskeantologien #arkividag pekes det på at arkivene går fra å være passivetilbydere av tjenester til også å innta en utadrettet rolle overforpublikum. Flere av våre gode KAI-kolleger har bidratt med artikler tilbåde denne antologien, som omtales her, og noen har også skrevet idette nummeret av Arkheion.En stor takk til alle skribenter og til Knut, Kjerstin og Fredrik iredaksjonen. Jeg ser frem til videre samarbeid! Og ikke minst takk tilKarin som tryller magasinsidene frem. Til slutt kan vi meddele at Arkheion-familien nå har 23 medlemmer. De tre nye medeierne ønskes varmt velkommen (se neste side)! Arkheion 1/2016Heidi Meen, (redaktør)VestfoldarkivetTlf: 92 29 19 19e-post: heidi.meen@vestfoldmuseene.noKjerstin Kragseth, Bergen ByarkivTlf: 55 56 62 56 e-post:kjerstin.kragseth@bergen.kommune.noKnut J. Jordheim, Interkommunalt arkiv for Buske rud,Vestfold og Telemark IKSTlf: 32 76 40 20 / 957 29 078 e-post: knut@ikakongsberg.noFredrik Sellevold, Trondheim byarkivTlf: 95 11 96 62e-post:fredrik.sellevold@trondheim.kommune.noForsidefoto: Taper med deponert og avlevert arkivmateriale.Utsnitt av fotografi. Foto: Riksarkivet. Arkheions nye redaksjon samlet. Fravenstre: Kjerstin Kragseth, Knut J. Jordheimog Fredrik Sellevold. Bak: Heidi Meen. Foto: Marit Slyngstad, Vestfoldarkivet.Arkheion 1#2016 3Arkheion-samarbeidet utvikler seg stadig, og vi er glade for å kunne fortelle at IKA Øst IKS,Fredrikstad byarkiv og Stavanger byarkiv i år går inn som nye medeiere av Arkheion. Nye medeiere i ArkheionIKA Øst IKS ble opprettet i september 2010, og har vært idaglig drift siden april 2012. Selskapet eies av Hedmarkfylkeskommune og kommunene Stange, Ringsaker,Hamar og Løten. Daglig leder er eneste ansatte. IKA Øster inntil videre samlokalisert med Statsarkivet i Hamar.Opprettelsen av IKA Øst var basert på erkjennelsen om atdet haster med å sikre den digitale kulturarven.Kjernevirksomheten fra oppstarten har derfor vært åsikre medlemmenes bevaringsverdige, elektroniskearkivmateriale for ettertiden. Dette innebærer bl.a. enkomplett kartlegging av alle eierkommunenessystemportefølje, bevaringsvurdering og innlevering oglagring av bevaringsverdig, digitalt arkivmateriale. En høyt prioritert oppgave i gjeldende strategiplan er at IKA Øst skal flytte til permanente lokaler, og utvidetjenestetilbudet til å omfatte depot også for papirarkiver.Digitale depottjenester skal fortsatt være en kjerne -virksomhet for IKA Øst. Fredrikstad byarkiv ble opprettet 1. januar 1994, og er enkommunal arkivinstitusjon for Fredrikstad. Byarkivet ersentralarkiv i Fredrikstad kommune, og er fagligoverordnet myndighet for kommunens samledearkivvirksomhet.Byarkivet har 32,8 årsverk og er organisert i tre team:Team Administrasjon, Team Oppvekst og omsorg og TeamMiljø og kommunaltekniske oppgaver.Hovedoppgaveneer postmottak, budtjeneste, arkivdanning, arkivdepot,systemansvar for kommunens saksbehandlings- ogarkivsystem og rutineutvikling.Bestand pr. 1.1.2016 er ca. 4.000 hyllemeter. Av dette ermesteparten kommunale arkiver med hovedvekt på tidenetter 1837. Privatarkivene omfatter både foreningsarkiv,bedriftsarkiv og personarkiv.Stavanger byarkiv er kommunens fagenhet og myndigheti arkivrelaterte spørsmål og arkivdepot for eldre ogavsluttet arkiv. Byarkivet er organisert i tre seksjoner:Arkivdanning og postmottak, System ogutvikling og Bevaring og formidling.Byarkivet er en fagavdeling undertjenesteområdet Personal og organisasjonog ledes av arkivsjef samt ledere for hverav seksjonene. Stavanger byarkiv har desenere år hatt ansvar for og vært involvert iflere store prosjekter som nytt elektronisk sak ogarkivsystem, innføring av papirløst arkiv, fotoportalenwww.stavangerbilder.no og digitalisering aveiendomsarkiv. I 2017 skal Stavanger byarkiv flytte bådedepot og administrasjon til Arkiveneshus på universitetsområdet Ullandhaug.Byarkivet vil da bli samlokalisert medStatsarkivet, Interkommunalt arkivRogaland og Misjonsarkivet. REDAKSJONEN ARKHEIONTTEKST: FREDRIKSELLEVOLDSe nærmere kontaktinformasjon på side 30 og 31.VELKOMMEN!4Arkheion 1#2016RIKSARKIVETTEKST: HELENF. NICHOLSONDet er store etterslep på bevaringen av digitalt skapte arkiver i kommunal sektor. Kun seksprosent av elektroniske arkiver i landets kommuner og fylkeskommuner er sikret forettertiden. Det viser tall innhentet av Arkivverket.Offentlig forvaltning blir i stadig økende grad full -elektronisk. Dokumentasjon knyttet til oss som inn -byggere, pasienter og rettighetshavere vil fraet gitt tidspunkt utelukkende eksistere ielektronisk form, og forvaltningenstår overfor enorme utfordringerknyttet til bevaringen avelektroniske arkiv. Tilstanden erbeskrevet på overordnet nivå iStortingsmelding om arkiv og iRiksrevisjonens undersøkelseav arbeidet med å sikre ogtilgjengeliggjøre arkivene ikommunal sektor. Kommuner ogfylkeskommuner har benyttetelektroniske sak/arkiv-systemer ogfagsystemer siden begynnelsen av1980-tallet. I SAMDOK-prosjektet(Riksarkivarens program for arbeidet medhelhetlig samfunnsdokumentasjon) bledet i 2014 gjennomført en kartlegging av digitalt skapt materiale i kommunalsektor fra perioden 1985 – 2010. Oppdraget var åestimere mengden materiale, og anslå kostnader ogressursbehov for å sikre dette materialet. Prosjektet dokumenterte at det er store etterslep påbevaringen av digitalt skapte arkiver i kommunal sektor.Basert på eksisterende kartlegginger gjort av dekommunale arkivinstitusjonene, kunne prosjektet kon -kludere med at det i kommuner og fylkeskommunerfinnes ca. 12 000 systemforekomster fra perioden 1985 –2010 som er bevaringsaktuelle for ettertiden. Detteanslaget er et absolutt minimum, og det reelle tallet ertrolig langt høyere. Hver kommune har i snitt 28,5systemforekomster (de største kommunene har langtflere), mens fylkeskommunene i snitt har 25 system -forekomster. KUN SEKS PROSENT ER SIKRETBevaring av elektroniske arkivsystemerinnebærer at det må tas uttrekk,som betyr at alle bevaringsverdigedata og/eller elektroniskedokumenter må hentes ut i etformat og med en struktur som eregnet for langtids bevaring(depot). I Statistikk forarkivinstitusjoner 2014 kommerdet fram at det pr. 31.12.2014 kuner bevart 722 uttrekk frafagsystemer og Noark-systemer i dekommunale arkivinstitusjonene (byarkiv,fylkesarkiv og interkommunale arkiv). Når det kun er tatt 722 uttrekk, og den totalemeng den er estimert til minimum 12 000systemforekomster, betyr det at kun seks prosent avelektroniske arkiv systemer i landets kommuner ogfylkeskommuner er sikret for ettertiden. RETTIGHETSDOKUMENTASJON KAN GÅ TAPTKommunal virksomhet er i stor grad preget av tjeneste -ytelser til innbyggerne innen skole, helse og sosialetjenester. De kommunale arkivene, og spesielt fag -systemene, inneholder dermed mye rettighets -dokumentasjon og personsensitive opplysninger. Dette er arkiv som er særdeles viktig både for å kunnedokumentere den enkelte innbyggers rettigheter ogplikter, og for kommunen selv som dokumentasjon avsin saksbehandling og oppgaveløsning.Den digitale arkivutfordringeni tall Foto: RiksarkivetFOTO OVER: RIKSARKIVET BEVARER DET DIGITALE ARKIVMATERIALET FRA STATSFORVALTNINGEN PÅ ULIKELAGRINGSMEDIER OG PÅ SEPARATE LOKASJONER. PÅ BILDET SER VI TAPER MED DEPONERT OG AVLEVERTARKIVMATERIALE. HVER TAPE I DENNE TAPE-ROBOTEN HAR EN LAGRINGSKAPASITET PÅ 1.5 TERRABYTE.Trondheim byarkivI Statistikk for arkivinstitusjoner 2014 kommer det ogsåfram andre tall som utdyper bildet:• 76 % av kommuner og fylkeskommuner har ikke foretatt noen uttrekk fra fagsystemer for langtidsbevaring.• 28 % av kommunene og fylkeskommunene svarer at de heller ikke vet hvordan utfasede og avsluttede systemer skal håndteres.• Kun 27 % av kommunene og fylkeskommunene har rutiner for regelmessige uttrekk fra Noark-systemer for langtidsbevaring. Kostnadene for å sikre dette materialet vil ligge istørrelsesorden 1-2 milliarder kroner.ARKIV I KOMMUNEREFORMEN – ER VI FORBEREDT?Når kommuner slår seg sammen, skal arkivene avsluttesog overføres til arkivdepot. Dette gjelder også somhovedregel for elektroniske systemer. I Statistikk forkommunale arkivtjenester 2014 ble det også innhentetinformasjon om arbeidet med kommunereformen: Fåkommuner, kun 9 prosent, har startet opp å planleggehåndteringen av sine arkiver ved eventuelle kommune -sammenslåinger. Arkivpersonalet er foreløpig i litengrad med i planleggingsprosessene (kun 15 prosent).Arkivverket har sammen med samarbeidspartnerelaget en veileder i håndtering av arkiv og dokumenta -sjonsforvaltning for arkivledere i kommuner somplanlegger en kommunesammenslåing. Den finner dupå kommunereformarkiv.no.For en utdypning av situasjonen i kommunal sektor, seSAMDOK-rapport 2014 og Arkivstatistikk 2014 påarkivverket.no/arkivutvikling. Arkivstatistikk for 2015kommer på arkivverket.no før sommeren 2016. •Arkivdagen er i år lørdag den 12. november og årets tema er «Da klokka klang» - et uttrykk som assosieres med skoler, undervisning og læring, men kanskje også klokka ved enkelte bedrifter som ringte til arbeidstid eller matpause. Det er mange mulige undertemaer å ta tak i: Undervisning, elever, lærere, skolebygninger, skolehistorie, skolemat, spesialskoler, private eller offentlige skoler og mye mer. Alle arkivinstitusjoner oppfordres til å starte planlegging og legge ut info på facebooksiden: Arkivdagen i Norge.ARKIVDAGEN 2016 Arkheion 1#20165Foto: Hamarhusmorskole,vårkullet1919/Fylkesarkivet i Oppland.Da klokka klang...så fo vi rang...6Arkheion - 1#2016I hvilken grad påvirker en ordningsmedarbeider arkivet som blir bevart for ettertiden? Dettespørsmålet er stilt mange ganger, og ansvaret som følger av påvirkningsmuligheten er en viktigbevisstgjøring hos alle som ordner arkiver. Så hva om vi kunne sammenligne hvordan toordningsmedarbeidere ordnet det samme arkivet? Ved sammenligning av to uttrekk fra detsamme sakarkivsystemet har vi på IKA Kongsberg gjort et forsøk på å se på hvilke måteruttrekksprosessen kan påvirke arkivene vi bevarer i dag. Så spørsmålet er egentlig: I hvilkengrad påvirker uttrekksprosessen arkivene vi bevarer?UTTREKK OG NOARK – KORT FORKLARTI Norge er bevaring av elektroniske arkiver basert på detsom kalles migreringsstrategi. Kort fortalt betyr dette atdatasystemer som produserer arkiver, i seg selv ikke erbevaringsverdig. Det er kun arkivdokumentene medtilhørende og nødvendig kontekstualisering (metadata)som skal trekkes ut, og lagres på en måte som vil sikrematerialet bedre for ettertiden. Man kan enkeltsammenligne det med ordning av et papirarkiv. Vedordning gjør man bevaring og kassasjonsvurderinger,begrenser, sjekker ryddighet og oversiktlighet samtbytter ut lagringsenheter for best mulig bevaring. Dettegjøres for å sikre at papiret skal sikres lengst mulig sominformasjonsbærer. De samme prinsippene gjelder for digitale arkiver. Vedå trekke ut data fra det opprinnelige systemet, forsøkerman å lagre arkivet på best mulig måte for ettertiden.Det ryddes og struktureres for å lette tilgjengeligheten,og det konverteres til godkjente arkivformater for åsikre lesbarhet på lang sikt. Uttrekk som gjøres frasakarkivsystemene skal struktureres etter den norskestandarden for digitalt skapte arkiver, Noark. Dennestandarden har en lang historie, og gjeldende standardfor nye systemer er Noark 5, men mange systemer i bruki dag er godkjent etter den forrige versjonen; Noark 4.Standarden spesifiserer 96 tabeller, som regulererhvilken metadata som skal bevares, og hvordan den skal være strukturert.TO UTTREKK – SAMME RESULTAT?På IKA Kongsberg fikk vi i fjor mulighet til å gjøre enkvalitativ analyse av et Noark 4-uttrekk fra en av vårekommuner. Ved oppdatering til Noark 5 ble det gamlesystemet avsluttet, og det ble levert et uttrekk, produ -sert av en kommersiell aktør. I tillegg fikk vi mulighetentil å ta et alternativt uttrekk av det samme systemet, ogfikk dermed muligheten til å undersøke forskjellenemellom de to. Sammenligningen baserer seg på to ulikeuttrekk (uttrekk A og uttrekk B) produsert med for -skjellige verktøy, men fra samme arkivsystem. Vi har,enkelt sagt, bedt to ulike ordningsmedarbeidere om åordne det samme arkivet etter samme premisser ogstrukturer. I tillegg har vi søkt i det komplette originalematerialet, for å kunne se kritisk på det utvalget som ergjort.DATAUTVALGEn enkel sammenligning av hvilke metadatafiler som erinkludert i uttrekk A og uttrekk B, viser 13 tabeller mer i uttrekk B enn i uttrekk A. Test med Riksarkivetstestverktøy ArkN4, viser at alle obligatoriske tabeller er inkludert i begge uttrekk. Uttrekk B mangler 3 avtabellene som finnes i uttrekk A, hvilket betyr at uttrekkB inneholder 16 tabeller som ikke er inkludert i uttrekkA. Flere av disse inneholder informasjon som vil kunneha en verdi for arkivet på sikt. Forskjellig antall meta -datafiler indikerer aktive og ulike valg hos uttrekks -leverandørene, noe som potensielt har stor virkning påarkivet som blir bevart.OMSKRIVINGEn detaljert gjennomgang av metadatafilene forjournaler og saker i uttrekk A indikerte at arkivet i sinhelhet var skapt på papir, mens Uttrekk B viste et fåtallav saker og journalposter registrert med papir -dokumenter. Uttrekk A var levert med digitaleUTTREKKSSAMMENLIGNING– to uttrekk fra samme systemIKA KONGSBERGTEKST: PETTERB. HØIAASArkheion - 1#2016 7dokumenter, og skulle være brukt som helelektroniskarkiv. Avklaring med uttrekksprodusent viste at dennefeilen ble introdusert av uttrekksprogrammet somhadde gjort en omskriving av data, basert på et ønskefra en tidligere kunde. I dette tilfellet er det foretatt enutilsiktet omskriving av metadata, som kan få direktekonsekvenser på hvordan arkivet oppfattes og kanbrukes i fremtiden. Slik feilinformasjon blir en «god -kjent» del av arkivet og vil påvirke hvordan vi kan og vil bruke arkivet på sikt.«STANDARDPÅKREVD OMSKRIVING»Omskriving av data er et prinsipielt problem.Eksempelet viser utilsiktet omskriving, men vi har ogsåfunnet eksempler på at uttrekkleverandøren måtillegge data i uttrekket for at det skal bli godkjent. I tabellen som inneholder alle merknader fra systemet,fant vi i uttrekk A at alle merknader var av typen «arkiv -merknad», mens det i uttrekk B kun var «saksbehandler -merknad». Like merknader hadde forskjellig type -bemerkning i de to uttrekkene. Der merknader i Noark4-uttrekk er samlet i én tabell, må de hentes fra tretabeller i det aktuelle sakarkivsystemet. Kun én av dissetabellene definerer merknadstype, men denne type -betegnelsen er obligatorisk i Noark 4-uttrekk. Det vil siat alle merknadene som kommer fra de to tabellenesom ikke spesifiserer dette, må tillegges informasjonsom ikke er skapt av arkivskaper for å bli et godkjentarkivuttrekk i henhold til Noark 4-standarden. Slik«standardpåkrevd omskriving» gir en indikasjon, ikkebare på hvilken påvirkning uttrekksprodusenten har på arkivet, men hvilken påvirkning som kreves.Av undersøkelsene på metadatafilene er det sværttydelig at uttrekksprodusenten påvirker arkivet ibetydelig grad. Både utvalg av data, utilsiktede ellertilsiktede omskrivinger samt påkrevde omskrivinger forå passe i standarden, påvirker arkivet som blir bevart. På bakgrunn av dette er det betenkelig at standardtesting av arkivuttrekk i dag, gjøres uten å se uttrekketopp mot den opprinnelige databasen, eller i sammen -ligning med alternative uttrekk. Men gjelder dettebare metadatafilene? Hva med dokumentene somer kjernen i det digitale Noark 4-arkivet?Øverst: Et papirarkiv før ordning. Men også et digitalt arkivmå ordnes. Midten: En fagmessig ordning av tradisjonelt arkiv. Menhvem ordner våre digitale arkiv? Det er ikke nok med digitalkompetanse fra en uttrekksprodusent. Nederst: Et ferdig ordnet papirarkiv. Men hva ligger egentligi den digitale arkivboksen? Alle foto: IKA Kongsberg>>>8Arkheion - 1#2016DOKUMENTENE – LAKUNEN I ARKIVETUttrekk A ble levert med 28 667 filer i godkjent for -mat og struktur. De tilhørende metadatafilene vistedet samme antallet og ArkN4 telte 28 667 doku -menter. Dette tilsier at arkivet var deponert med rett antall dokumenter fra det opprinneligesakarkivsystemet. Det var først i sammenligningmellom uttrekk A og B at vi ble oppmerksomme på at det var et avvik på 15 810 filer. I uttrekk B var det44 477 filer, oppgitt i samme metadata-fil som oppgav28 667 i uttrekk A. Ved søk i den originale basen fantvi det som kunne anslås som det rette antall doku -menter. Basen viste 47 646 filer som skulle være med iuttrekket. Dette gir et avvik på 18 979 filer til uttrekkA, og 3 169 filer til uttrekk B, og viser tydelig atuttrekksprodusenten ikke bare har påvirkning på demetadata som blir bevart, men også på selvedokumentene fra arkivet.I hvilken grad påvirker uttrekksprosessen arkivene vibevarer i dag? Basert på sammenligningen mellom toulike uttrekk fra samme system, kan vi se at påvirk -ningen er betydelig. Uttrekksprodusenten påvirkerutvalget av data fra det opprinnelige systemet, gjøromskrivinger tilsiktet eller utilsiktet, og kan og målegge til data som ikke er skapt som en del av arkiv -danningen. I tillegg viste denne sammenligningenkritiske mangler av arkivdokumenter som ikke ville bli oppdaget ved normal testing. Sammenligningenindikerer at standarden slik den er implementert,systemene slik de er strukturert, uttrekksprosessen ogtestingen til sammen ikke sikrer god arkivbevaring forettertiden. Disse indikasjonene underbygger ett viktigmoment: Vi må ha mer kunnskap om hvordanprosessen og dagens systemer påvirker arkivbevaringfor ettertiden! •REDAKSJONEN ARKHEIONTEKST: KJERSTINKRAGSETHOm vinneren benyttes ord som fleksibilitet, nytenking og kreativitet. De har vist evne til omstilling i takt med utviklingen av brukerbehov ogtekniske fremskritt. Årets arkiv 2016 har utmerket seg ved høy fagligstandard og positivt engasjement i de kommunale endringsprosessene,og er blitt en aktiv og engasjert deltaker i virksomhetens administrativeog faglige liv. Dokumentsenteret i Bærum har klart å skapeengasjement rundt arkivtjenestene. De ulike brukergruppene ikommunen har tatt godt imot de nye verktøyene, som støtter oppunder arbeidsprosessene i en hektisk hverdag. Årets vinner viserresultater innen digitalisering og dokumentforvaltning som kan væretil nytte og inspirasjon for andre i digitaliseringsarbeidet.Les mer på nettsidene til Norsk arkivråd:www.arkivrad.no/aktuelt/baerum-kommune-er-arets-arkiv-2016Årets arkiv 2016: DOKUMENTSENTERET I BÆRUM KOMMUNENorsk Arkivråd har siden 2010 årlig delt ut en pris til arkivdanningsvirksomhet som har utmerketseg. Av syv nominerte i 2016, ble det dokumentsenteret i Bærum kommune som kunne draseieren hjem. Prisen ble på vegne av Norsk Arkivråd delt ut av leder av Stortingets familie- ogkulturkomite, Svein Harberg, på det 7. norske arkivmøtet på Fornebu den 5. april. Fornøyde medarbeidere ved dokumentsenteret i Bærum, Årets arkiv 2016,mottar prisen bildet "Kysset av sola" laget av kunstneren Gunn Vottestad.Foto: Norsk arkivråd.Foto: Heidi MeenArkheion - 1#2016 9Next >